Opprydding i forurenset sjøbunn: Virker statens pengebruk etter hensikten?

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Menon Economics i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) evaluert statens tildeling av midler til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn i perioden 2006-2018. Som beskrevet i Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) er målet med tiltakene at «forurensningen tas ut av sirkulasjon og bort fra økosystemet.» 

Med dette ønsker man å oppnå en renere sjøbunn og et sunnere livsgrunnlag for planter og dyr. Ifølge stortingsmeldingen skal tiltakene bidra til at «kostholdsrådene på lengre sikt kan fjernes, og at fisk og skalldyr trygt kan spises og omsettes uten fare for menneskers helse».

Kjemisk tilstand er blitt god

– Av totalt ca. 830 millioner kroner som er utbetalt til tiltak i forurenset sjøbunn, er ca. 590 millioner kroner utbetalt til de seks ferdigstilte havneområdene i Oslo, Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandefjord. Det er disse havneområdene som er vurdert i evalueringen, sier prosjektleder Kristin Magnussen i Menon Economics.

Oppryddingen ble gjort ved å mudre de forurensede sedimentene opp i store lektere og transportere til sikre deponier på land eller i egnede groper på sjøbunnen. En mye brukt og enklere metode var å dekke over de forurensede sedimentene med ren sand eller leire slik at dyra som lever på sjøbunnen ikke kan komme i kontakt med forurensingen. Et 40 cm tykt lag regnes av de fleste som tilstrekkelig for å oppnå en effektiv barriere mellom dyra og de forurensede sedimentene dypere ned.  

– I alle de vurderte områdene der sjøbunnen tidligere var sterkt forurenset med tungmetaller eller organiske miljøgifter, er det godt dokumentert at mye forurensning er fjernet og at innholdet av miljøgifter er gått ned, slik at den kjemiske tilstanden var «god» eller «meget god» etter gjennomføringen av tiltaket, sier seniorforsker Morten Schaanning i NIVA.

Hovedkonklusjonen i evalueringen er derfor at forurensningen i sedimentene i alle de vurderte områdene er tatt «ut av sirkulasjon og bort fra økosystemet». Slik sett har tiltakene fungert etter hensikten beskrevet i stortingsmeldingen.

Økologisk tilstand vil bli god

For å oppnå god økologisk tilstand må en sjøbunn ifølge Vannforskriften (se faktaboks), både ha «lavt» innhold av miljøgifter og en bunnfauna med «høyt» biologisk mangfold.

– Like etter tildekking eller mudring vil de biologiske forholdene være dårlige, fordi bunndyra er fjernet eller begravet. Men vanligvis vil dette bedre seg i løpet av noen få år og det vil utvikle seg nye og levedyktige populasjoner og samfunn. På litt sikt, og forutsatt at det ikke tilføres ny forurensing, vil tiltakene derfor gi bedre tilstand både kjemisk og økologisk, sier Schaanning.

Men hva med sjømaten?

Hovedhensikten med tiltakene har imidlertid, ifølge Menon-rapporten, verken vært en sjøbunn med lavere konsentrasjoner av miljøgifter eller en sjøbunn med større biologisk mangfold. Stortingsmeldingen var relativt klar på at hovedhensikten med tiltakene skulle være et lavere innhold av miljøgifter i levende organismer. Imidlertid går det frem av rapporten at det ikke ble funnet noen dokumentasjon på lavere innhold av miljøgifter i fisk og skalldyr eller andre organismer fanget inne i eller i nærheten av noen av tiltaksområdene.

– Mangelen på dokumentasjon av faktisk redusert miljøgiftinnhold i organismer, kan skyldes at det har gått for kort tid etter at oppryddingen ble avsluttet, at det er gjort for få målinger eller at det ikke er benyttet gode nok metoder. Men det kan også skyldes at områdene det ryddes i, er små sammenlignet med de områdene der dyra henter sin næring og eksponeres mot forurensing. I Menon-rapporten anbefales derfor at i fremtidige prosjekter bør arbeidet med å fremskaffe slik dokumentasjon styrkes, sier Schaanning.

Denne anbefalingen kan for eksempel innebære at det i god tid før gjennomføringen av et oppryddingsprosjekt, etableres et program for prøvetaking og analyser som er egnet til å dokumentere og sammenligne innholdet av miljøgifter i organismer før og etter tiltak. Et slikt program ville gi mye læring som kunne brukes i fremtidige prosjekter.

– Et slikt program vil være avgrenset i tid til noen få år før og etter gjennomføringen av tiltaket, og kostnadene vil være små sammenlignet med de totale kostnadene forbundet med tiltaket. Dessuten vil det kunne gi større trygghet om at midlene som brukes på oppryddingstiltakene i forurenset sjøbunn, er vel anvendt og gir de forventede effektene i retning av lavere innhold av miljøgifter i sjømat, sier Schaanning.

Gamle synder i sedimentene

Norsk institutt for vannforskning har arbeidet med forurenset sediment i flere tiår, og vært involvert i sjøbunnstiltak siden det første tiltaket ble gjennomført i 1992 – lenge før myndighetene satte av egne poster i statsbudsjettet til dette. For det er liten tvil om at alt ikke bare står bra til i sjøbunnen langs norskekysten. Mange steder bærer sjøbunnen tydelig preg av forurensing. Bølger, strømmer, tidevann og menneskeskapte forstyrrelser fra båter, skip og byggearbeid, i tillegg til bunndyras gravende aktivitet, rører opp sedimentene og sprer miljøgifter i vannmassene og i miljøet.

– Flere tiår med industriforurensning har gitt store utfordringer med forurenset sjøbunn langs norskekysten. Ukjente mengder kjemisk forurensning fra industri, skipsfart, jordbruk og husholdninger har blitt sluppet ut i elvene og i havet. På 1960- og 70-tallet økte imidlertid bevisstheten rundt forurensning, og verden tok grep for å redusere mengden utslipp, sier forskningsleder Marianne Olsen i NIVA.

Flere internasjonale konvensjoner og styringsprogrammer ble igangsatt fra 1970-tallet for å forhindre ytterligere forurensning av havområdene. Utslippene skulle ned med formål om at konsentrasjonene av menneskeskapt miljøforurensning i marine miljøer skulle være lik null.

Mye bra gjøres i Norge

Opprydding av forurensede sedimenter er i dag et prioritert område for norske myndigheter. Regjeringen bevilger hvert år store summer til opprydding, og det finnes klare retningslinjer for håndtering av sedimenter. Verktøy for å gjøre miljørisikovurdering av forurensede sedimenter er laget av Miljødirektoratet – blant annet i form av en landsdekkende handlingsplan for å håndtere forurensning.

– En rekke tiltak har blitt iverksatt for å rydde opp, og et betydelig forskningsarbeid er generert i forbindelse med dette. Mye kunnskap er bygget opp innenfor fagfeltet, og på forurenset sediment er Norge ledende i verden, avslutter Olsen.