Mikroplast i landbruksjord: Grunn til uro?

Avløpsslam fra renseanlegg er i utgangspunktet avfall, men det kan også være en ressurs til bruk i jordbruk og i grøntanlegg. Gjødsel basert på dette slammet inneholder verdifulle næringssalter, men bærekraftig bruk forutsetter at man har kontroll på innholdet av uønskede stoffer i slammet, og at mengdene av disse holdes til innenfor trygge nivåer.

Kloakkrenseanlegg mottar store mengder mikroplast fra husholdninger, industri og overvann fra tettbygde strøk. Det meste av denne mikroplasten hoper seg opp i avløpsslammet.

I dag brukes avløpsslam fra kommunale renseanlegg som gjødsel av jordbruksområder som supplement til dyregjødsel og mineralgjødsel. På grunn av at slammet kan inneholde uønskede stoffer, er slik bruk generelt sett godt regulert. Siden spredning av mikroplast i jordbruksjorda knapt er forsket på, er effektene per i dag usikre. Dermed vet vi også lite om hvilke konsekvenser mikroplast i landbruksgjødsel kan ha for bærekraft og matsikkerhet.

Bekymringsmeldingen kommer i en artikkel nylig publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology. Forskerne bak artikkelen er Luca Nizzetto og Sindre Langaas fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Martyn Futter fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU) i Uppsala.

Ukjente konsekvenser

- Vi har funnet tall fra de nordiske landene som tyder på at mesteparten av mikroplasten som genereres i vestlige samfunn har en tendens til å ende opp i slammet i renseanlegg, sier Nizzetto. Via slammet blir plastpartiklene overført til landbruksjorda.

Hvor mye avløpsslam som blir brukt som gjødsel varierer mye fra land til land. I Europa og Nord-Amerika blir i gjennomsnitt rundt 50 % av slammet gjenbrukt som gjødsel, og ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er andelen gjenbrukt slam i Norge ca. to tredjedeler.

- Våre anslag viser at mellom 110 og 730 tusen tonn mikroplast hvert år blir overført til landbruksjord i Europa og Nordamerika. Det vil si at mer plast ser ut til å havne i avløpsslam enn i havet, understreker forskeren.

Tallene er bekymringsverdige siden virkningen av at mikroplast hoper seg opp i landbruksjord praktisk talt er ukjent.

- Vi vet veldig lite om hvordan mikroplast påvirker organismer i jorda og om dette kan ha konsekvenser for maten som blir produsert, sier en bekymret Nizzetto.

Mikroplastens skjebne på land simuleres for første gang

Siden det er forsket så lite på mikroplastutslipp- og konsentrasjon i jorda, har samme forskergruppe utviklet den første matematiske modellen som kan simulere mikroplastens skjebne på land og i elver. Studien hvor modellen ble presentert ble gjort i samarbeid med forskere fra universitetet i Oxford. Formålet var å lage et verktøy for å kunne si hvordan mikroplasten beveger seg fra åkre til jordbruksbekker og elver.

Modellen, som kalles INCA Microplastics, er bygget på tidligere modeller som har blitt utviklet for å beregne vannkvalitet i nedbørfelt. Det nye verktøyet vil være viktig både for risikovurdering i forbindelse med gjenbruk av avløpsslam og for å evaluere ulike scenarier ved regulering av slambruken.

>> Les mer: Nytt verktøy kan simulere og forutsi fremtidige miljøforurensninger

Påfallende kunnskapshull

Forskerne finner det påfallende at konsekvensene av overføringer av mikroplast fra urbant avløpsvann til jordbruksland knapt tidligere har blitt vurdert av forskere og myndigheter, særlig i lys av den oppmerksomhet mikroplast i havet har fått.

- Åpenbart trengs det mer forskning for å få oversikt over problemet - og for å finne løsninger - slik at det økende behovet samfunnet har for resirkulering og såkalt sirkulær økonomi kan bli ivaretatt, oppfordrer Luca Nizzetto.

Vannforskerne er ikke alene om å etterlyse mer kunnskap; interesseorganisasjonen for vannbransjen i Norge, Norsk Vann, samarbeider med myndighetene og andre aktører i arbeidet med å skaffe mer kunnskap om mikroplast.

- Overfor myndighetene har vi etterlyst mer forskning og kunnskap om skjebnen til mikroplast som følger avløpsslammet, sier Arne Haarr, seniorrådgiver i Norsk Vann.

En av bekymringene knyttet til mikroplast er at den kan inneholde organiske miljøgifter, eller være bærer av slike.

- For avløpsslam finnes det en betydelig mengde dokumentasjon om innhold og effekter av organiske miljøgifter, noe som ligger til grunn for at behandlet og kvalitetssikret avløpsslam tillates og anbefales brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel, avslutter Haarr.