Fem grep på vei til en friskere Oslofjord

Den norske offentligheten er nå endelig blitt oppmerksom på den alvorlige tilstanden i Oslofjorden. Det snakkes mye om næringssalter, nitrogenrensing, mangel på torsk og blåskjell, utslipp fra båter, generelle «krafttak» for Oslofjorden, og så videre. Det er i det hele tatt liten tvil om at fjorden er under press fra mange kanter.

Det vi imidlertid ikke snakker så mye om, er belastningen som kommer fra miljøgifter. Verstingen for noen tiår tilbake var forurensning fra industri, men i dag har miljøgifter fra den jevne forbruker blitt et økende problem for Oslofjorden. 

Og miljøgiftene kommer ikke bare fra dem som bor tett på fjorden; Oslofjorden har et stort nedbørsfelt og påvirkes derfor av til sammen 118 kommuner i området.

Kort fortalt er det slik at alt det du og jeg spiser og smører på oss, havner i avløpsvann. Dette avløpsvannet renses, slik at mye skitt og uønskede stoffer tas ut. Mange miljøgifter, derimot, er det vanskeligere å fange opp. Vannløselige miljøgifter sendes videre ut i Oslofjorden, mens lite vannløselige stoffer havner i slam – som kan brukes til jordforbedring i parkarealer og landbruk.

Sagt med andre ord: Miljøgiftene har få problemer med å snike seg forbi avløpsrenseanleggene og vandre videre ut i miljøet.

Uønskete miljøgifter

Listen over uønskede miljøgifter, er lang. Verdt å nevne er såkalte PFAS-forbindelser, som finnes i en rekke produkter, blant annet sminke og klær. Siloksaner, som finnes i mange kosmetikkprodukter, ønsker vi heller ikke at skal havne i miljøet. Hormonhermende stoffer, som finnes i for eksempel i noen typer solkrem, vil vi også unngå. I noen produkter finner vi dessuten giftige metaller og mikroplast. Store mengder legemidler havner også i Oslofjorden, og mange av disse brytes ikke så lett ned.

Den gode nyheten er at mye kan gjøres. Vi tar stadig steg i riktig retning. Nye stoffer føyes til den lange listen over forbudte stoffer. Norge og EU er ledende i å regulere stoffer som er farlige for helse og miljø – så her er vi allerede ganske flinke. Men prosessene er omstendelige, og det går sakte.

Samtidig øker presset på fjorden og miljøet.

Oslofjordens «vaktbikkjer»

I Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er vi involvert i en rekke store overvåkningsprogrammer, blant annet administrert av Miljødirektoratet og fagrådene for Oslofjorden. Vi følger nøye med på miljøtilstanden i fjorden. Den jobben tar vi alvorlig, og vi gjør vårt beste for å bidra med kunnskap om miljøgiftene og miljøtilstand i fjorden vår.

Men det er ingen quick fix for å få et rent miljø i Oslofjorden, og det er viktig at alle kluter settes til. I flere områder er det ryddet etter beste evne, og forurensede masser er fjernet eller dekket til. Rensing av avløpsvann vil også være sentralt for å få Oslofjordens miljøtilstand på rett kurs. Det er nå gitt tydelige signaler om at kommuner med avløpsutslipp til Ytre Oslofjord må forberede seg på krav om nitrogenfjerning.

Videre trenger vi norske og internasjonale reguleringer som sørger for at produkter ikke inneholder miljøgifter. Et viktig bidrag til en grønn omstilling, er nettopp reguleringer.

Det er også viktig at renseanleggene rapporter det som slippes ut av miljøgifter gjennom kommunale avløp. Noe gjøres i dag, men ofte blir ikke de nyere miljøgiftene undersøkt.

Og til slutt, men ikke minst, trenger vi en felles innsats for at miljøgifter i produkter ikke havner i miljøet. Sammen kan vi gjøre mye for at krafttaket for Oslofjorden blir reelt.