Summary
Betydningen av marine naturtyper i å binde og pumpe CO2 fra atmosfæren og ned i havbunnen langs norskekysten er sannsynligvis stor. Rapporten sammenfatter dagens kunnskap om stående biomasse og potensial for ytterligere binding for sukkertare, stortare, tang og ålegras. Karbon lagres ved deponering av overskuddsproduksjon i sedimentene, og denne mengden kan økes ved potensiell økt utbredelse av tareskog som skyldes tilbakegang av kråkebolleutbredelsen og endrede eutrofi-/klimaforhold. Betydningen av taretråling for CO2-fangst og utbygging i strandsonen er sannsynligvis liten. Vi presenterer to scenarier for den kvantitative betydningen av sedimentering av partikulært organisk taremateriale, selv om faktiske data om denne potensielt store merverdien i CO2-regnskapet ikke finnes i dag.