Publication

Summary

Rapporten presenterer utviklingen over fire år (2018-2021) i to ørret/abbor/suter vann der sørv er blitt introdusert, i tillegg til tre ørretvann der sørv er introdusert i ett av dem. Sørv kan opptre i store tettheter og har tilhold i strandsonen der den er konkurrent med stedegne fiskearter. Disse kan være særlig sårbare i den første perioden etter plommesekkstadiet. I Kollakstjernsom ligger under marin grense sør for Arendal, ble sørv introdusert for 10-15 år siden. Prøvefisket i 2019 og 2021 viste total dominans av sørv, og i 2021 ble det kun fanget én abbor og én ørret. Tilstan-den mht. planteplankton har gått fra «dårlig» til «moderat», mens tilstanden for fosfor («god») har vært stabil. Strandsonen var tilnærmet rensket for større krepsdyr. I Solbergvann ble sørv introdusert i ca. 2014. Vannet ligger også under marin grense nær Arendal sentrum. I 2019 do-minerte sørv over abbor. Vannet har hatt en gunstig vannkvalitet tidligere. Tilstanden for plante-plankton gikk fra «svært god» i 2018 til «dårlig» i 2019, samtidig som siktedypet nesten ble hal-vert. I 2021 var abbor blittmest tallrik,mens yngre årsklasser av sørv var nesten helt fraværende. Mageinnholdet til større abbor (30-35 cm) viste at disse ernærte seg av sørv. Tilstanden for planteplankton var blitt bedre, «moderat» i 2020 og «god» i 2021, mens tilstanden for fosfor var «dårlig». Litoralsonen manglet større krepsdyr, mens planktonsamfunnet tilsynelatende var ube-rørt av sørv. Bestanden av suter synes ikke å ha blitt berørt av introduksjonen av sørv i verken Kollakstjern eller Solbergvann. Kigevannet er en kystnær lokalitet under marin grense sørøst av Mandal, kjent som et godt ørretvann før introduksjon av sørv på 1980-tallet. I 2010 var det fortsatt ørret i vannet til tross for dominans av sørv, men i 2021 ble det kun fanget sørv og da i høyt antall. Siktedypet var kun 1,2 m i oktober og tilstanden både med hensyn til fosfor og plante-plankton var «dårlig». Mens planktonet var totalt dominert av store dafnier, var strandsonen nes-ten fri for større krepsdyr. Mageanalyser viste at enkelte sørv likevel ernærte seg av dafnier. Det må bety at enten skjer det en vertikalvandring av dafnier inn i strandsonen, eller så beveger sørven seg ut i de fri vannmasser for å spise. Homsvatnet ligger over marin grense nordvest av Mandal og representerer et ørretvann uten sørv. Vannet har i dag en vannkvalitet og et kreps-dyrsamfunn som indikerer at under forsuringen på siste halvdel av 1900-tallet har vannet vært forsuringsskadet. Lengdefordelingen tyder på at vannet er overbefolket av ørret, som beskrevet av grunneier, selv om prøvefisket ga overaskende få individer. I motsetning til vannene med sørv, hadde Homsvatnet større krepsdyr i strandsonen, og både med hensyn til fosfor og plan-teplankton var tilstanden «svært god». Isumstadvatnet, som ligger vest av Homsvatnet og tilhø-rer Sjølingstadvassdraget, var antatt å ha sørv i tillegg til ørret. Sørv er kjent fra vann oppstrøms. Det ble imidlertid ikke tatt sørv på prøvefisket, og tettheten av større krepsdyr i strandsonen indikerte heller ikke forekomst av sørv. Isumstadvatnet har en god ørretbestand, i tillegg til at det ble tatt én sjøørret og ni laksunger. Sjøllingsstadbekken er kjent som et godt sjøørettvassdrag.