Et taredyrkingsanleggs rolle som kunstig tareskog. Sammenlikning av faunasamfunn mellom dyrket butare (Alaria esculenta) og naturlig tareskog

Summary

Med en økende befolkning vil behovet for mat og ferskvann også øke. Det har derfor blitt mer fokus på marine ressurser for å dekke det stadig økende behovet. Produksjon av makroalger, som tang og tare, har lenge vært en ressurs i Asia, men i nyere tid har også Europa tatt del i denne industrien. Det er per i dag lite forskning på hvordan akvakulturer for makroalger vil påvirke det marine miljøet. Denne studien ønsket derfor å se på hvordan et taredyrkingsanlegg i Frøya kommune kunne stille som et habitat for tareassosiert fauna. Studien så på hvilket dyr som ble funnet i taredyrkingsanlegget til Seaweed Energy Solutions (SES), lokalisert på Frøya, og sammenlikne funnene med dyr funnet i naturlig tareskog og åpne vannmasser. SES dyrket sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta) i taredyrkingsanlegget, hvorav denne studien fokuserte på butare. Dyrene funnet fra butaren i taredyrkingsanlegget ble sammenliknet med dyr funnet i naturlig butareskog og naturlig stortareskog som omringet anlegget. Målet med denne studien var å finne ut om et taredyrkingsanlegg kunne ha en rolle som en kunstig tareskog, både i perioden det ble dyrket tare i anlegget (april, 2019) og da anlegget sto tomt for dyrket tare (september, 2019). Studien ville også finne svar på om taredyrkingsanlegget kunne spille en rolle for truede eller invaderende arter. Funnene fra innsamlingene viste at taredyrkingsanlegget fungerte som et habitat for tareassosiert fauna, men representerte et distinkt artssamfunn, sammenliknet med dyrene funnet i naturlig tareskog. Likevel liknet artssammensetningen i april mer den som ble funnet i naturlig stortareskog. I september ble det funnet store mengder av den invaderende spøkelseskrepsen Caprella mutica i taredyrkingsanlegget, men ikke i noen av de naturlige tareskogene. Fra innsamlingen i november ble C. mutica funnet på samtlige av akvakulturene og på flere av bryggene. Disse funne tydet på at taredyrkingsanlegg, og andre akvakulturer, er gunstige habitater for C. mutica og en mulig vektor for videre spredning av arten langs norskekysten. Videre studier trengs for å forstå mer om hvordan makroalgeanlegg vil påvirke det marine miljøet.