Sur nedbør påvirker fortsatt norske vassdrag
I Norge kalkes det årlig for 80-90 millioner kroner per år for å motvirke effektene av sur nedbør.
Kalking går ut på å tilføre vann basiske kalsium- eller magnesiumforbindelser for å motvirke forsuring fra sur nedbør. Dette er blant de største enkelttiltakene Miljødirektoratet utfører for å bevare biologisk mangfold i norsk natur.
- På tross av 35 år med reduksjoner i sur nedbør er det fortsatt en rekke elver og innsjøer som er så negativt påvirket av sur nedbør at det påvirker det biologiske livet i vannet, sier Heleen de Wit, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
- Mange insektarter er borte og flere fiskebestander kan ikke opprettholdes uten menneskelige tiltak.
Hun mener at det fremdeles er store miljøutfordringer med sur nedbør, selv om problemet har et helt annet omfang i dag enn i 60-, 70- og 80-årene.
19 år med data
NIVA har nylig lagt frem en analyse av 19 år med vannkjemiske data fra nesten 200 innsjøer og elver over hele Europa og i Nord-Amerika. Vannforekomstene ligger i områder som er sårbare for sur nedbør og der fiskebestander og annen akvatisk fauna - som for eksempel insekter som fisken lever av - har blitt redusert eller er borte på grunn av for surt vann.
Formålet med undersøkelsen har vært å se hvordan og hvor mye den kjemiske vannkvaliteten har endret seg på disse 19 årene.
Vellykket langtransportkonvensjon
- Innholdet av sulfat i vann er gått ned i så godt som alle områdene vi har undersøkt, og nedgangen av sulfat i enkelte områder er opp til 60 prosent, sier De Wit.
De Wit leder det internasjonale programmet ICP Waters, som samler og analyserer overvåkingsdata fra nasjonale undersøkelser av vann og vassdrag i 20 land i Europa og Nord-Amerika. I mange lokaliteter tar forskere jevnlige kjemiske og biologiske prøver, som først analyseres og bearbeides nasjonalt før dataene samles på NIVA.
Formålet er å dokumentere kjemiske og biologiske effekter i vann og vassdrag forårsaket av sur nedbør som igjen er forårsaket av utslipp av svovel og nitrogen til atmosfæren.
- Her kan vi gjøre storskala-analyser på et overnasjonalt nivå og få tak på de virkelig store trendene, sier forskeren.
På vei mot en førindustriell tilstand
Overvåkningen viser at vannets surhetsgrad (pH) og vannets evne til å nøytralisere syrer (alkalinitet og syrenøytraliserende kapasitet) har hatt en positiv utvikling siden 1990.
Den positive endringen i disse kjemiske indikatorene er tydeligst fram til tusenårsskiftet, mens det er en svak eller en helt fraværende endring til det bedre etter dette.
De Wit mener de likevel har godt belegg for å si at den kjemiske endringen til mindre surt vann har før til at mange insektarter har vendt tilbake, og at fisken nå greier seg i mange vann uten hjelp i form av kalking.
- Vannkjemien er avgjørende for at sårbar akvatisk fauna skal overleve og reprodusereeller utsettelser, sier hun.
- Nå er vannkjemien på vei mot en naturlig, eller førindustriell tilstand, men fortsatt er det i mange vannforekomster et stykke igjen til vi er der.
Saktere for biodiversiteten
De gode nyhetene må altså tas med et visst forbehold.
Overvåkingen viser også at selv om vannet er blitt mindre surt, tar det lang tid før biodiversiteten og fiskepopulasjonen er tilbake til der den var.
I Norge startet forsuringen allerede på 1800-tallet, og økte helt frem mot 1970-tallet. Da tar det tid før naturen klarer å hente seg inn. Allerede tidlig på nittenhundretallet ante man at fiskedøden skyldtes surt vann, men koblingen med sur nedbør ble ikke oppdaget før på 1960 og -70-tallet.
Skadene på fiskebestandene ble større i takt med økende forsuring, og samtidig førte forsuringen også til tap av naturmangfold. På det verste var 30 prosent av Norges landareal negativt påvirket av sur nedbør, og én av fem arter forsvant fra de sureste vassdragene.
Mer enn 15 000 fiskebestander forsvant eller ble påvirket av forsuring, 25 laksestammer døde ut, og minst 20 andre ble påvirket. Størst skade var det i Agder-fylkene.
- I dag har antar vi at cirka ti prosent av arealet i Norge har forsuringsskader, og det er Sør- og Vestlandet som er hardest rammet, avslutter Heleen De Wit.