Endringer i aluminiums-giftighet i en humus-fattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. Forsøk med laksesmolt i Suldalslågen

Sammendrag

Laksesmolt fra Suldalslågen ble eksponert til en blanding av surt og nøytralt vann (36:64) i 10 renner med kontinuerlig vanntilførsel. Op pholdstid på vannet økte med økende avstand fra blandpunktet og fisk ble eksponert til vann med oppholdstider fra 1 til 100 minutter. Det gode vannet var manipulert forut for blanding ved tilsetting av ulike kjemikalier (Ca(OH)2, NaOH, SIO2:NaO eller CaCl). Rennene kunne atsk illes på bakgrunn av tiltak og pH-økning. pH-endringene førte til end ringer i tilstandsform til aluminium (Al) både innen og mellom rennen e. Variasjon i Al-konsentrasjonen på gjeller kunne forklares med endr inger i konsentrasjon av positivt ladde tilstandsformer av Al i vanne t. Forskjeller i biologisk tilstand kunne forklares med variasjon i A l-konsentrasjon på gjellene. Effektene av aluminium avtok alltid med økende avstand fra blandingspunktet og med økende pH. Silikat avgifte t vannet raskere enn kalk, men kalktilsettning resulterte i raskere r estituering av vevskader forsøksfisken hadde før forsøkstart (som føl ge av surt driftsvann med Al i klekkeriet). Kalking av klarvannselver til et pH-nivå på 6.4 gir bedre og raskere avgifting og beskyttelse mot blandsoneeffektere enn