Til hovedinnhold
English
Publikasjoner

Systematisk gjennomgang av ulike miljøforbedrende tiltak og forslag til metodikk ved tiltaksanalyser

Rapport
Publiseringsår
2004
Eksterne nettsted
Cristin
Forfattere
Anja Ibrekk, David N. Barton, Oddvar Lindholm, Nils Vagstad, Eigil Iversen, Dag Berge

Sammendrag

?Rammedirektivet for vann? aktualiserer behovet for en standardisert og utvidet metodikk for planlegging av tiltak i vassdrag. Vanlige tiltak innen sektorene kommunalt avløp, landbruk, industri og samferdsel er sammenstilt med tanke på kostnader og effekter. For enkelte tiltak er usikkerheten tilknyttet beregningene estimert. Rapportering av usikkerheter også noe som vektlegges i WATECO veilederen og en helt nødvendig del av kvantitativ risikovurdering. For å få et beslutningsgrunnlag man kan stole på, bør usikkerheten knyttet tilberegningene av effekter og kostnader av tiltak bestemmes. Det er for de vannforekomstene som har signifikant risiko for ikke å nå miljømålet i 2015 som det skal utarbeides tiltaksplaner for. En konsekvens av dette er at risikobegrepet må tas sterkere inn i planleggingen. En eller annen vurdering avrisiko for ikke å oppnå ?god vann status? må ligge til grunnforå vurdere unntak enten med utsettelser, lavere miljømål eller erklæring av tungt modifiserte vannforekomster (HMWB). En ny metodikk basert på usikkerhetsvurderinger for å estimere risiko for ikke å oppnå miljømålet er foreslått. Det nye forslaget til håndtering av usikkerhet er prøvd ut på en ?tradisjonel tiltaksanalyse?. Dette eksemplet illustrerer bruken av usikkerhet i tiltaksanalyser for å vurdere risiko for ikke å oppnå Rammedirektivets miljømål. Hvordan man kan endrefokus fra reduksjon av utslipp eller inngrep til økologiske effekter er diskutert. ?Økologisk status? er på mange måter nøkkelbegrepet i Rammedirektivet, og hvilke følger miljømålet ?god økologisk status? har for tiltaksplanleggingen blir gjennomgått. Utfordringer ved tiltaksplanlegging generelt og spesielt i lys av Rammedirektivet er identifisert. Viktige momenter som en bør vurderes er hvem tiltaksplanen er for og hvilke spesielle behov som bestilleren har. Miljømålet fastsatt i Direktivet må operasjonaliseres for alle vannforekomstene somtiltaksplanen skal gjelde for, og en kartlegging av brukerinteresser vil alltid være nødvendig for å prioritere typer tiltak og områder innen at vassdrag. Basert på en oversikt over hva som er problemene i vassdraget, bør alle aktuelle tiltak (også nye tiltak som har blitt utviklet nylig) vurderes med hensyn på forventede effekter og kostnader. Effektenav tiltakene må sees i sammenheng slik at overlapping, synergi- ogsamspilleffekter blir estimert. Avstanden fra kilde til resipient er en faktor som bør tas hensyn til ved vurderinger av tiltakseffekter og kostnadseffektivitet. Dette skyldes at (i)utslippene ofte beregnes ved kilden og (ii) at forurensningene kan endres under transporten fram til resipienten som analysen utføres for.Tiden det tar før tiltaket gir full effekt vil også variere mellom type tiltak, lokalisering og klimatiske forhold. For at tiltakene skal kunne sammenlignes, må de samme typer kostnader beregnes for alle tiltak som ermed i sammenstillingen. Både investeringskostnader og årligedrifts-og vedlikeholdskostnader må inkluderes i beregning av netto årskostnad.