Vinterfôring i Stor-Elvdal: elgaktivitet og beiteskader i relasjon til fôringsstasjoner

Sammendrag

Vinterfôring av elg er et forholdsvis nytt tiltak. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra et studie av elgaktivitet og beiteskader som ble registrert rundt 44 fôringsstasjoner i Stor-Elvdal, vinteren 1997/98. Hensikten med fôringen var først og fremst å redusere antallet elgpåkjørsler og forhåpentligvis å redusere beiteskader på enkelte lokale ungskogfelt. De mest brukte fôringsstasjonene lå langt fra Glomma, i bunnen av sidedalene hvor elgen trekker. Det var mest elgmøkk nær fôringsstasjonene, men mengden møkk avtok brått jo lenger vekk fra stasjonen man kom. Det var dessuten færre møkkhauger i nærheten av stasjoner som lå innenfor ulveterritoriet enn utenfor. Beiteskadene var størst nær fôringsstasjonene, og avtok så til et minimum ved 1-2 km fra fôringsstasjonene, for så å øke igjen. Resultatene tyder på at nye fôringsstasjoner bør helst etableres mer enn 1 km fra sårbar ungskog, der dette er mulig. Man kan ikke regne med å få noen effekt på mengden beiteskader utover 5 km fra fôringsstasjonen.