Geografisk nøyaktighet på kulturminner i skog og utmark: resultater fra et prosjekt i Ringerike kommune

Sammendrag

I Norge har kulturminnevernet foregått i organiserte former i vel 150 år. De viktigste lovene som regulerer kulturminnene og kulturmiljøene er lov om kulturminner fra 1978, samt plan- og bygningsloven av 1985. Stortingsmelding nr. 16-2005, Leve med kulturminner, ble lansert av Regjeringen Bondevik i februar 2005. I denne meldingen mener Regjeringen at kulturarven er en viktig ressurs som kilde til kunnskap og opplevelse, og for utviklingen av lokalsamfunn og verdiskaping innenfor næringslivet. Det er imidlertid et stort problem både forskningsmessig og forvaltningsmessig at kulturminner i utmark bare i liten utstrekning er representert i nasjonale kulturminneregistre. Det er derfor et stort behov for videreutvikling og forbedring av registreringer for kulturminner og -miljøer. På lokaliteter med dokumentasjon for kulturminner, vet vi fortsatt lite om kvaliteten på posisjonsbestemmelsene. I denne studien ble det fokusert på kvaliteten i forhold til stedfestingen og posisjonene til kulturminnene. Kulturminnene som danner grunnlaget for målingene ble registrert på slutten av 1960-tallet, med unntak av to områder som ble registrert på slutten av 1990-tallet. Studieområdet ligger i Ringerike kommune, sentralt på Østlandsområdet. Feltarbeidet ble utført på 15 forskjellige områder med til sammen 54 kulturminner. Målingene ble utført i perioden august - november 2004. Alle kulturminnene befinner seg i utmark, med unntak av ett som ligger på dyrket mark. I tillegg ble det foretatt kontrollmålinger mot 3 fastmerker, som viste at DPOS-systemet ligger innenfor et avvik < 0,5 meter. Vi har vist at det var avvik mellom DPOS-målingene og tidligere stedfestinger på ØK-kart og i Riksantikvarens database Askeladden. Dette underbygger tidligere påstander om at dagens registre over kulturminner i skog og utmark er mangelfulle med hensyn til blant annet kvaliteten på stedfestingen. Studien viste at fire av femten utvalgte felt ikke var kartfestet på ØK-kart. Videre lå 39 % av målingene innenfor avmerkede polygoner, 13 % hadde et avvik fra 1-5meter, 13 % lå mellom 6 og 10 meter, 15 % lå mellom 11 og 20 meter, og 20 % av alle målingen lå mer en 21 meter fra tidligere kartfestinger. Det største avviket vi fant var på 47 meter og det største avviket mellom de håndholdte GPS-modellene og Trimble DPOS ble målt til henholdsvis 17 meter for Garmin Etrex, 11 meter for Garmin 12XL og 10,5 meter for GeoExplorer. Det er dermed tydelig at man bør være varsom med bruk av tidligere kartfestinger ved arealbruksplanlegging. På tross av dette skal man ta med i betraktningen at selv unøyaktige registreringer kan være bedre enn ingen registreringer. GPS mottakere finnes i forskjellige typer og prisklasser og kan dekke forskjellige behov. Nøyaktigheten på de forskjellige modellene varierer fra noen centimeters avvik, til noen titalls meter for de enkleste modellene. Valg av GPS-mottaker må derfor gjøres i forhold til de behov og krav som stedfestingsnøyaktigheten krever. Håndholdte GPS-modeller er en rasjonell metode for bruk til registrering av kulturminner i utmark, men kan imidlertid føre til stedfestinger med relativt stor feilmargin. GPS har nå nærmest blitt allemannseie, og det kan resultere i at mange kommer til å benytte dette til registrering. Det vil derfor være behov for en standardisering av hele registreringsprosessen, herunder temakoding. Informasjon om de innsamlede dataene (metadata) bør i tillegg foreligge i en slik form at andre brukere umiddelbart kan ta stilling til om dataene er egnet for ulike formål.