Innføring i vannforvaltningen i Norge etter EU sitt vanndirektiv.

Sammendrag

EU sitt vanndirektiv er et ambisiøst forsøk på å få en helhetlig forvaltning av alt vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. Målet er at vannet skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Alle som bidrar til å påvirke vannets miljøtilstand eller har interesser knyttet til vann skal inviteres inn i en samordnet forvaltning som organiseres rundt nedbørsfelt og kyststrekninger. Dette bryter med de fleste administrative organiseringer. Norge har iverksatt vanndirektivet gjennom vannforskriften. Den definerer organiseringen av norsk vannforvaltning, oppgavene som skal løses og metodene som skal brukes. Arbeidet ledes fra staten gjennom ei departements- og ei direktoratsgruppe. Det sentrale samordnende nivået er vannregionene som koordineres av fylkeskommunene og som får bidrag fra lokal organisering i vannområder. De lager vannforvaltningsplaner som oppdateres hvert 6. år. Tiltaksprogrammet i planene skal sørge for at det blir gjennomført tiltak som gjenoppretter god miljøtilstand og beskytter mot forringelse. Sektormyndigheter og kommuner har imidlertid utstrakt kontroll over hva som blir iverksatt av tiltak. Vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert og har bygget opp omfattende systemer for datalagring. Forskningen i Framsenteret kan bidra med utfyllende data, kunnskap om prosesser og effekter av menneskelige påvirkninger, bedre verktøy og modeller, samt kunnskap om hvordan forvaltningen fungerer.