Bruk av rovmidden Stratiolaelaps scimitus mot varroamidd i bigårder
Sammendrag
Nøkkelord: Biologisk kontroll, birøkt, varroa, rovmidd, risikovurdering, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, Miljødirektoratet Innledning Miljødirektoratet har bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om en vurdering av mulige negative effekter på biologisk mangfold ved innføring av rovmidden Stratiolaelaps scimitus for biologisk kontroll av varroamidd (Varroa destructor) i bikuber. Rovmidden brukes allerede for bekjempelse av hærmygg (sørgemygg) i diverse plantekulturer i veksthus og plasttuneller i Norge. Miljødirektoratet har mottatt en søknad om en ny type bruk, nemlig bekjempelse av varroamidd i bikuber. Bakgrunn varroamidd er en parasittisk midd som lever på honningbier. Varroamidd er globalt ansett som en av de største truslene mot birøkt på grunn av dens parasittiske levesett, og fordi den kan bære med seg en rekke virus og bakterier som forårsaker biesykdommer. Birøktere i Nord-Amerika har satt i gang eksperimenter hvor de introduserer Stratiolaelaps scimitus, en kommersielt tilgjengelig rovmidd opprinnelig til bruk som plantevernmiddel i veksthus og plasttuneller, for å bekjempe varroamidd. Det er nylig publisert en rekke studier som har sett på denne nye bruken. Miljødirektoratet har bedt VKM å vurdere risikoen for norsk biologisk mangfold ved bruk av S. scimitus overfor varroamidd, og å vurdere hvordan fremtidige klimaendringer vil kunne påvirke eventuell risiko. Stratiolaelaps scimitus er en liten (0.5 mm) jordlevende rovmidd som i naturen lever av et mangfold av evertebrater, som for eksempel fluelarver, rundormer, nymfer av trips, fåbørstemark, spretthaler og andre midd. Siden 1990-tallet har S. scimitus blitt produsert kommersielt, og arten er i dag brukt i plantevern over hele verden. Midden brukes til bekjempelse av en rekke organismer som er skadegjørere i matproduksjon og prydplanter, særlig soppmygg, edderkoppmidd, blomstertrips og enkelte plantespisende rundormer. Arten er allerede i bruk for biologisk kontroll i diverse matplantekulturer i drivhus og åpne plasttuneller, men også i prydplantesammenheng og i produksjon av sopp. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise i entomologi, invasjonsbiologi, honningbieatferd, økologi og risikovurdering av organismer til bruk i biologisk kontroll. Gruppen utførte et systematisk litteratursøk og gransket litteraturen som ble funnet. I mangel av studier fra Norge, måtte gruppen bygge sine konklusjoner på studier fra andre land. Resultater og konklusjon VKM konkluderer, med middels sikkerhet, at introduksjon av S. scimitus for bruk i bikuber, ikke vil øke sannsynligheten signifikant for at arten etablerer seg eller sprer seg, ut over den sannsynligheten som følger av dagens bruk. Vi poengterer at det ikke finnes noe som tyder på at kontinuerlig bruk av S. scimitus i Norge har resultert i at arten har etablert seg utenfor arealer hvor de har blitt introdusert, inkludert åpne plasttuneller. Optimal temperatur for utvikling og reproduksjon er vesentlig høyere enn hva som normalt observeres i Norge (~28 °C). Gitt at laveste overlevelsestemperatur har blitt rapportert å være –5.2 °C, konkluderer vi med at S. scimitus ikke vil være i stand til å etablere permanente populasjoner, ettersom det er forventet at vi år om annet vil ha så lave temperaturer i fremtiden også, selv i de varmeste delene av landet. Vi vurderer at fremtidige klimaendringer ikke vil påvirke konklusjonen.