Sammendrag
NIVA gir her en miljøkonsekvensvurdering knyttet til mulige, fremtidige utslipp av kjølevann fra Frier Tråk til Frierfjorden. To alternative rørtraséer, hhv. trasé nord og trasé sør, er vurdert. For utslippsdyp ≤10-20m er trasé sør signifikant kortere og gir derfor lavere sedimentoppvirvling i anleggsfasen. Beregninger viser begrenset sedimentoppvirvling fra etablering av ny utslippsledning i Frierfjorden. Med utgangspunkt i utslippsdyp -50m og maks forventet sedimentoppvirvling pr lodd tilsvarer forventet oppvirvling 4-5 timers skipstrafikk samlet for Herøya og Rafnes. Oppvirvlet sediment forventes avsatt svært lokalt, og beregninger viser lav biotilgjengelig fraksjon av miljøgifter i sedimentene (<<1%). Mekaniske, spredningsreduserende tiltak (siltgardin, boblegardin, siltpose eller en kombinasjon av disse) anses ikke nødvendig i anleggsfasen. Generelt gir resultatene en forventning om overtemperaturer <1°C på avstand 100 meter fra utslippet. Det konkluderes derfor at alle simulerte scenarier er miljømessig akseptable med hensyn til forventet overtemperatur i resipienten. I simuleringene er det tatt utgangspunkt i kontinuerlig overtemperatur 20°C i utslippet, og utslippsvinkel 45° sett fra sjøbunnen. Simuleringer viser bedre innblanding, og dermed lavere overtemperatur i resipienten, med økende utslippsdyp. For utslippsdyp >10m er det minimale forskjeller i forventet overtemperatur i resipienten gjennom året. Med valgt utslippsvinkel 45° er det også minimale forskjeller i forventet overtemperatur i resipienten mellom et sjøvannsbasert og et ferskvannsbasert kjølesystem. Utslippsrate 10 m3/s forventes gi omtrent en dobling av resipientens overtemperatur etter primærfortynning sammenlignet med utslippsrate 3 m3/s. Gitt uttak av kjølevann fra Frierfjorden anbefales tilstrekkelig inntaksdyp for å unngå signifikante tap av dyreplankton inkludert fiskeegg og larver. Inntaksvann hentet fra stort dyp vil være en fordel både for vannmiljøet og fra et teknisk ståsted. Temperaturen på -50m i Frierfjorden er 7-8°C gjennom hele året, noe som gir mer effektiv kjøling og derfor lavere overtemperatur i utslippet. Risiko for tiltetting, begroing av inntaksrør og derfor også behov for bruk av begroingshemmende kjemikalier vil avta med økende inntaksdyp. For et kjølesystem basert på Norsjøvann vil tap av biota, begroing og behov for begroingshemmende kjemikalier være nær null. Totalt sett vil derfor den miljømessige belastning være lavere for et ferskvannsbasert kjølesystem. Det er også viktig å merke seg, at kjølevann importert til Frier Tråk fra Norsjø uansett ville rinne ut i Frierfjorden via Skienselva og at det derfor ikke handler om et netto tilskudd av ferskvann til Frierfjorden.