Integrated biological effects assessment of the discharge water into the Sunndals fjord from an aluminium smelter

Sammendrag

Den følgende studien beskriver et integrert overvåkningsprogram for biologiske effekter ved bruk av felttransplanterte blåskjell for å bestemme de potensielle biologiske effektene av utslipp fra aluminiumssmelteverket som drives av Hydro AS i Sunndalsfjorden i Norge. Kjemisk kroppsbyrde (41 PAH- og metallkonsentrasjoner) og en rekke markører for biologiske effekter ble målt i blåskjell plassert på kjente avstander (1, 2, 5, 10 og 20 km) fra utslippet fra aluminiumsmelteverket i en periode på 6 uker. Biomarkørene som ble brukt inkluderer: kondisjonsindeks (CI); stress på stress (SoS); nøytral rød retensjon (NRR); dannelse av mikrokjerner (MN); inhibering av acetylkolinesterase (AChE); lipidperoksidasjon (LPO); volumtetthet av basofile celler (VvBAS); Nøytral lipid (NL); og lipofuscin (LF) akkumulering. Samlet sett var de observerte biologiske responsene større i blåskjellene som var plassert nærmest smelteverkets utslipp (1-5 km), selv om de kjemiske konsentrasjonene målt i blåskjellvev var lave og under de forventede terskelnivåene der biologiske responser kunne forventes. De laveste kjemiske akkumuleringene og biomarkørresponsene ble observert i blåskjell plassert 10 km fra smelteverkets utslipp og kan betraktes som referansefeltpopulasjonen. Blåskjell som var plassert lengst fra utslippet (20 km) viste betydelige biomarkørresponser, sannsynligvis knyttet til en annen forurensningskilde i fjorden. Den integrerte biologiske responsindeksen (IBR) reflekterte også forventet eksponeringsnivå for smelteverkets utslipp, med høyest IBR beregnet i blåskjell plassert nærmest utslippet (1-5 km), etterfulgt av 20 km-gruppen. Laveste IBR ble målt i blåskjell plassert 10 km fra utslippet. Prinsipal komponent analyse (PCA) differensierte også mellom blåskjellgrupper, med de mest berørte lokalisert nærmest smelteverkets utslipp. Selv om ikke en enkelt kjemisk faktor forklarte de biologiske responsene på blåskjell, var tilstedeværelsen av PAH16, PAH41 og metallene Mn, Ni og Cr de viktigste bidragsyterne til de høyere responsene som ble observert i blåskjellene fra 1 og 5 km-gruppene.