Miljøeffekter ved dyrking av sukkertare (Saccharina latissima) Et taredyrkingsanleggs rolle som kunstig habitat

Sammendrag

Befolkningsvekst og uforutsigbarhet knyttet til landbasert industri vil medføre økt fokus på marin produksjon. Makroalger kan bli en bærekraftig ressurs blant annet i matindustri, i produksjon av biodrivstoff, og i medisin- og kosmetikkindustri. Interessen for dyrking av makroalger har blitt større også i Norge, og det antas at vi innen 2050 kan produsere så mye som 20 millioner tonn makroalger i året. En så kraftig oppskalering av en marin industri vil kreve kunnskap om både positive og negative effekter som dette kan få på det marine økosystemet. Gjennom prosjektet KELPPRO vil denne studien omhandle den effekten et taredyrkingsanlegg med sukkertare (Saccharina latissima – Linnaeus) kan ha på det marine miljøet. I denne studien vil det bli gjort en vurdering av anleggets potensielle rolle som kunstig habitat, «kunstig tareskog», og hvorvidt samfunnene man finner her gjenspeiler det man finner i naturlig tareskog. I tillegg vil taredyrkingsanleggets rolle som medium for uønskede, truede og sårbare arter blir undersøkt. For å gjennomføre studien ble taredyrkingsanlegget til Seaweed Energy Solutions på Frøya utenfor Trondheim undersøkt. Det ble utført feltarbeid i tre perioder, henholdsvis april, september og november 2019. Det ble satt ut faunafeller og fiskegarn i taredyrkingsanlegget, naturlig sukkertareskog, naturlig stortareskog og i en vannmassekontroll. Dette ble gjort før og etter høstingen av tare i anlegget. I tillegg ble det hentet inn tareplanter fra anlegget og de naturlige tareskogene på våren. Vekstperioden til sukkertaren i anlegget ble undersøkt for å kunne si om den spiller inn på den økologiske funksjonen til anlegget. Resultatene viser at taredyrkingsanlegget har en økologisk funksjon som et kunstig habitat, men samfunnet likner mer på den naturlige stortareskogen som vokste rett rundt anlegget enn den naturlige sukkertareskogen, som lå et stykke unna. Det tomme anlegget hadde stor forekomst av den fremmede arten Caprella mutica (Schurin). Feltarbeidet i november hadde som mål å sammenligne forskjellige kunstige substrater man finner på blant annet lakseoppdrettsanlegg, taredyrkingsanlegg og brygger i området rundt taredyrkingsanlegget for å undersøke forekomsten av C. mutica. Resultatene viser at C. mutica har høyest forekomst i taredyrkingsanlegget, men også høy forekomst på andre akvakulturrekvisitter. Resultatene fra denne studien vil bidra til kunnskap om taredyrkingsanleggs økologiske rolle i det marine miljø. Dette vil være viktig for forvaltningen av industrien, nå, og i en framtid med en potensiell oppskalering av industrien. Dette gjelder både med tanke på hvor man skal plassere et taredyrkingsanlegg og hva slags materialer man bør bruke for å forhindre spredning av fremmede arter.