Sammendrag
Det har vært reist spørsmål om den miljøtoksikologiske risikoen forbundet med utslipp av produsert vann (PV) fra offshore petroleumsutvinning kan være større i Barentshavet (og arktiske havområder generelt) enn på andre olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel. I denne rapporten gis det en oversikt over den norske miljøforskningen og overvåkingen av PV-utslipp, i tillegg gis en kort økologisk beskrivelse av Barentshavet. Med grunnlag i disse kunnskapsoversiktene blir så spørsmålet om mulig høyere PV sensitivitet for Barentshavet vurdert. Hensikten med arbeidet og rapporten er å bidra til å oppdatere kunnskapsbasen for den norske statlige forvaltningsplanen for Barentshavet. Olje- og gassindustrien som opererer på norsk sokkel, bruker risikobaserte styringsverktøy for stoffene som fins i PV-utslippene. Disse risikosimuleringene viser ubetydelig risiko for uønskede miljøeffekter av PV-utslipp på villfiskpopulasjoner offshore. Den lave risikoen har til og med blitt ytterligere redusert de siste årene som følge av forbedret teknologi for rensing av PV og reinjeksjonsrutiner. Forskning og overvåking finner målbar eksponering og visse økotoksikologiske responser hos organismer når de eksponeres for fortynnet PV, men effektene vurderes totalt sett å være innenfor et tolerabelt område. Det er ikke gjort funn som tilsier at det forekommer vesentlige miljømessige effekter på ville bestander eller på økosystemnivå i norske farvann. Ekstra strenge regler for håndtering av PV ble innført for de første feltetableringene i Barentshavet, men bekymringene for om arter og økosystemer i Barentshavet er mer sensitive for PV utslipp enn ellers på norsk sokkel har ikke blitt understøttet av funn i forskning. Enkelte arter (arktiske og ikke-arktiske) kan vise seg å være mer følsomme enn andre, men da basert på spesifikke artsegenskaper. Det er stor bekymring i forskningsmiljøet for hvordan fremtiden blir for økosystemene i Barentshavet og Arktis forøvrig. Mange tegn tyder på at det skjer spesielt store endringer her drevet frem av global oppvarming. I denne sammenhengen er arktiske spesialiserte arter veldig sårbare rett og slett fordi det er begrenset hvor langt nordover de kan bevege seg som en tilpasning til varmere klima og nedgang i mengde sjøis. Det vil også bli økt konkurranse fra sørlige arter som beveger seg nordover etter som miljøforskjellene mellom Barentshavet og sokkelområdet lengre sør reduseres. Det øker risikoen for at rene arktiske arter kan bli utryddet. Det er lite trolig, med utgangspunkt i dagens kunnskap, at PV-utslipp vil ha større miljømessig effekt på felt i Barentshavet enn i andre havområder på norsk sokkel. De miljømessige effektene av slike utslipp i Barentshavet vil sannsynligvis være ubetydelige, særlig sett i forhold til den alvorlige påvirkningen som global oppvarming mest sannsynlig vil forårsake i dette området. Men vi har fremdeles behov for økt kunnskap om effektene av menneskeskapt påvirkning, inklusiv PV-utslipp, i Barentshavet og Arktis, og om hvordan vi kan utvikle og iverksette best mulige mottiltak mot de viktigste av disse påvirkningene.