Til hovedinnhold
English
Publikasjoner

Effekter på laks (Salmo salar) ved eksponering for monokloramin

Rapport
Publiseringsår
2019
Eksterne nettsted
Cristin
Arkiv
Forfattere
Anders Gjørwad Hagen, Sigurd Hytterød, Kjetil Olstad, Øyvind Aaberg Garmo, Mari Darrud, Tobias Houge Holter, Elena Martínez Francés, Erik Höglund, Silvio Uhlig, Christiane Kruse Fæste, Lada Ivanova, Mona Cecilie Gjessing

Sammendrag

Det er gjort flere eksperimentelle forsøk med formål å utvikle klor som behandling mot Gyrodactylus salaris i elver. Gjennom disse forsøkene er det funnet at svært lave konsentrasjoner av klor tilsatt som monokloramin, kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på laksen. Klor kan være giftig for fisk, og flere arter innenfor laksefamilien (Salmonidae) er beskrevet som svært følsomme for klor. Det er imidlertid stor variasjon i oppgitte konsentrasjoner for akutt giftighet. Kronisk giftighet for klor er observert etter eksponering for residualt klor helt ned i 3 μg/l, men da over en eksponeringsperiode på 12 uker. Hensikten med dette prosjektet har vært å undersøke om, og eventuelt hvordan, ettårige og toårige laksunger påvirkes av eksponering for klorkonsentrasjoner som er relevant for behandling mot parasitten. Det ble også undersøkt om fisken evner å restituere eventuelle subletale effekter fra kloreksponeringen. Eksponering for vann tilsatt 30 og 60 μg klor/l ga kun små blodfysiologiske forandringer hos fisken. Alle fysiologiske forandringene, med unntak av reduserte hematokritverdier hos gruppen med ettåringer, restituerte også raskt etter endt kloreksponering. Kloreksponeringen ga ingen patologiske forandringer i gjellene, og det ble ikke registrert vesentlige forskjeller i protein- og metabolittsammensetningen i slimlaget til kloreksponert fisk sammenlignet med kontrollfisk. Det var liten forskjell i fysiologisk effekt på laksungene som ble eksponert for de to klordosene. Dette gir en viss grad av fleksibilitet ved dosering av kloramin til et vassdrag, og lokale variasjoner i klorkonsentrasjon kan tolereres av fisken. Forsøket indikerer at laksunger kan eksponeres i inntil 17 dager for dobbelt så høy klordose som tidligere har vist seg å fjerne parasitten fra laks i løpet av 2-4 dager. En slik fleksibilitet representerer en robusthet for eventuell bruk av kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris.