Evaluering av nedbrytningsegenskaper for utvalgte offshorekjemikalier

Sammendrag

Nedbrytningsdata for spesifikke petroleumskjemikalier og kjemiske grupper ble samlet inn og gjennomgått for å vurdere om den gjeldende kategoriseringen av disse stoffene var passende basert på stoffenes nedbrytningsegenskaper. (...) Nedbrytningsdata ble hentet fra databaser som ECHA og MITI, og støttende informasjon om nedbrytning ble hentet fra vitenskapelig litteratur. Nedbrytning ble også estimert ved bruk av BIOWIN modeller, og «EAWAG-BBD pathway prediction system» ble brukt for å predikere sannsynligheten for ulike nedbrytningsveier. En «weight of evidence» tilnærming ble brukt for å vurdere den innsamlede informasjonen og en konklusjon angående kategoriseringen av stoffene og stoffgruppene ble gjort der dette var mulig. For de fleste stoffene var det ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner på grunn av motstridende data eller begrenset mengde med relevante data. Kun to av de vurderte stoffene, benzotriazole and N-methyldiethanolamine ble vurdert til veldig sannsynlig eller sannsynlig å ha en nedbrytning mindre enn 20% i sjøvann iløpet av 28 dager. For de to stoffene polydimetylsiloksan og di-epoxide/oxyalkylated polyglykol ble de ikke funnet noen relevante nedbrytningsdata og begge stoffene var utenfor brukerdomenet til BIOWIN prediksjonsmodellene.