Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner. Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak

Sammendrag

Fiskebestanden i Storsjøen har gjennomgått store endringer i løpet av de siste 40 årene. Sik er nå dominerende i alle deler av sjøen. I strandsona har ørreten blitt vanligere, mens morten nesten har forsvunnet. Siken vokser bedre enn tidligere og er av rimelig god kvalitet, men bør beskattes langt hardere enn i dag. Ørreten har moderat vekst og stor dødelighet, slik at bare en liten andel fisk når en størrelse (ca 1,5 kg) som gjør at de blir rene fiskespisere. Dette har trolig sammenheng med dårlig tilgang på byttefisk i passende størrelse. Utsettingen av ørret har i liten grad bidratt til et bedre fiske, og nes- ten ingen settefisk blir eldre enn 5 år. Endringene over tid har trolig sammenheng med reguleringen av sjøen og overføringen av Glommavann til Nordre Rena, men redusert beskatning av sik og økt vanntemperatur har trolig også hatt betydning. Denne rapporten beskriver resultatene av undersøkelser av fiskebestandene i Storsjøen i Rendalen i 2007. Storsjøen har vært påvirket av menneskelige inngrep siden 1940. I dag er det imidlertid Storsjødammen som ble bygd i 1969, og Rendalsoverføringen av inntil 55 m3 s-1 vann fra Glomma til Nordre Rena i 1971 som setter sitt preg på innsjøen. Reguleringshøyden er i dag 3,64 m. Målet med undersøkelsen har vært å gi en relativt grundig statusbeskrivelse av fiskesamfunnet i Storsjøen. Habitatbruk, predasjon og næringskonkurranse hos sik, røye og ørret er viet størst oppmerksomhet. På bakgrunn av den tilgjengelige kunnskapen om fiskesamfunnet fra tiden før og like etter Rendalsoverføringen er det lagt vekt på å vurdere om eventuelle endringer i fiske- bestandene skyldes ulike forhold ved reguleringen, endret beskatningsmønster og/eller andre forhold. Storsjøen er en dyp innsjø, og vi har prøvefisket i fire ulike habitater: • Strandsona, dvs. grunnere enn ca 10-15 m langs land. • Profundalsona, dvs dypere enn ca 15 m langs bunnen. • Pelagisk sone (”åpne vannmasser”) nær overflata, 0-6 m. • Pelagisk sone, dypt vann, 15-21 m. Tidligere fiskeundersøkelser har i all hovedsak bestått av fiske med bunngarn i strandsona av sjøen. Utviklingen av fiskesamfunnet og de enkelte artene over tid må derfor bedømmes ut fra fangstene i dette habitatet. Vår resultater tyder på at dette gjør det spesielt vanskelig å be- dømme utviklingen i røyebestanden, da røya i liten grad utnytter strandsona. Prøvefisket i 2007 viste at samtlige av de ti fiskeartene i Storsjøen forekommer i strandsona, mens bare fire av artene (røye, sik, lake og abbor) ble fanget på dypere vann langs bunnen (profundalt). I Storsjøens åpne vannmasser (pelagialsona) finner vi ørret, sik og røye. Der do- minerer siken både i antall og vekt i begge fiskedyp, mens røya nesten utelukkende ble fanget på 15-21 m dyp. Ørreten ble derimot praktisk talt bare fanget nær overflata (0-6 m dyp). Små fisk av både sik og røye holder seg unna pelagialsona. I flytegarna ble det fanget svært få sik mindre enn ca 24 cm, mens de fleste fiskene var mellom 32 og 40 cm. Røya, som bare ble fanget i flytegarna på 15-21 m, var mellom 15 og 30 cm. Storsjøen, Hedmark fylke, Rendalen kommune, Åmot kommune, vassdragsregulering, avbøtende tiltak, settefisk, sik, ørret, røye, avkastning, fiskespisende ørret, Lake Storsjøen, Hedmark county, Rendalen municipality, Åmot municipality, hydroelectric impoundment, compensatory measures, stocked fish, whitefish, brown trout, arctic char, yield, piscivorous brown trout