Sammendrag
Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2015 samt tidsutviklingen gjennom overvåkingsperioden 1972-2015. Miljøtilstanden i Mjøsa har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Algemengden målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse var i den siste 5-årsperioden henholdsvis 50 % og 65 % lavere enn på 1970-tallet. Også i den senere tid har det imidlertid vært enkelte år med større algemengder enn ønskelig, og det er særlig de markerte toppene med kiselalger i august-september som har preget algesamfunnet. I 2015 var algemengdene relativt små, og den økologiske tilstanden ble vurdert som god så vel ved hovedstasjonen Skreia som ved stasjonene Brøttum, Kise og Furnesfjorden. Konsentrasjonen av total-fosfor i Mjøsa har blitt betydelig redusert etter Mjøsaksjonene på 1970- og 1980-tallet, men konsentrasjonene har vært litt høyere i de senere årene enn i perioden 2002-2008. Økningen skyldes trolig store tilførsler fra nedbørfeltet i tilknytning til perioder med stor avrenning, spesielt under flommene i årene 2011, 2013 og 2014. Av de seks elvene som det gjøres jevnlige målinger i, var det Svartelva, Lena, Hunnselva og Flagstadelva som hadde de høyeste konsentrasjonene av total-fosfor i 2015. Basert på undersøkelser av begroingsorganismer og bunndyr i nedre deler av Flagstadelva og Lena ble den økologiske tilstanden vurdert som moderat på begge disse lokalitetene i 2015.