Likheter og forskjeller i vannforskriftens klassifisering og naturindeksen for ferskvann/kystvann. Evaluering av metodikk og datagrunnlag

Sammendrag

Denne rapporten sammenligner vannforskriftens klassifisering (VD) og naturindeksen (NI) for ferskvann og kystvann gjennom en evaluering av datagrunnlag og klassifiseringsmetodikk. Vi har forsøkt å synliggjøre hvordan tilstanden avhenger av hvilke data som benyttes og av tilnær-mingsmåten for fastsettelse av tilstanden (dvs. av klassifiseringsmetodikken). Videre har vi vur-dert hvilke innflytelse indikatorene som inngår i VDs klassifisering har i NI, og sett på forbed-ringspotensialet dersom mer av det tilgjengelige datamaterialet for disse indikatorene blir brukt. Evaluering av klassifiseringsmetodikken har fokusert på tre forhold: fastsettelse av referansever-dier og bruk av skaleringsfunksjoner, kombinasjonsregler for samlet tilstandsvurdering og bruk av fysisk-kjemiske støtteparametere i tilstandsvurderingen. Basert på denne evalueringen gir rapporten noen klare anbefalinger mht. samordning av arbeidet med klassifisering etter VD og beregning og oppdatering av NI. Som et ledd i arbeidet med å avgjøre om vannforekomstene oppfyller miljømålene etter vann-forskriften, skal miljøtilstand i vannforekomstene fastsettes. Dette skal gjøres med bakgrunn i kunnskap og informasjon om såkalte økologiske kvalitetselementer (planteplankton, bunndyr osv.), fysisk-kjemiske støtteparametere og hydromorfologiske støtteparametere. NI på sin side skal vise tilstand og utvikling for biologisk mangfold i ulike hovedøkosystemer. I begge tilfeller fastsettes tilstanden som avvik fra natur-/referansetilstanden og fortrinnsvis på grunnlag av over-våkingsdata. Informasjon om biologiske forhold er en viktig del av dette grunnlaget. NI for fersk-vann er basert på 33 indikatorer, mens NI for kystvann er basert på 64 ulike indikatorer. Flere av indikatorene brukt i NI for ferskvann og kystvann er de samme som anvendes ved vurdering av økologisk tilstand av norske elver, innsjøer og kystvann etter VD; totalt 6 indikatorer for ferskvann og 4 indikatorer for kystvann. Ut over dette varierer utvalget av biologiske indikatorer i de to klassifiseringssystemene og prinsippene for fastsettelse av tilstand er også noe forskjellige, hvil-ket har betydning for tilstandsverdiene. Skalering av indikatorverdier er forskjellig i VDs tilstandsklassifisering og NI. Hensikten er den samme i begge systemene, å transformere verdiene fra de opprinnelige måleskalaene som va-rierer mellom indikatorene, til en felles skala for alle indikatorer. En slik felles skala er en forut-setning for å beregne gjennomsnittlige tilstander for en gruppe indikatorer slik det gjøres ved beregning av NI og for grupper av indikatorer innenfor samme kvalitetselementer som er sensi-tive mht. samme påvirkningsfaktor i VD. En felles skala er også en forutsetning for å anvende verste styrer prinsippet ved å sammenlikne tilstandene på tvers av påvirknings-faktorene og kva-litetselementene i VD for å finne den dårligste tilstanden blant dem. Både innenfor NI- og VD-systemet transformeres de opprinnelige indikatorverdiene til en skala fra 0 til 1. For enkelte av indikatorene som inngår i begge systemene er formen på skalerings-funksjonene som benyttes i VD og NI, så forskjellige at en indikatorverdi kan bli transformert til svært ulike skalerte verdier mellom 0 og 1 i de to systemene. Dette skjer selv om en benytter samme referanseverdi ved skaleringene. De skalerte indikatorverdiene i NI er derfor i mange tilfeller ikke konsistente med de tilsvarende tilstandsverdiene som ligger til grunn for tilstandsklassifiseringen i VD. ferskvann, kystvann, Vannforskriften, Naturindeks for Norge, Økologisk tilstand,Freshwaters, Coastal water, Water Framework Directive, Nature in-dex for Norway, Ecological status