Vil endret vannføringsregime i Kvina påvirke saltholdighet og fare for remobilisering av giftig aluminium i Fedafjorden?

Sammendrag

Sira-Kvina Kraftselskap ønsker å overføre vann fra to felter (51.5 km2) øverst i Kvina til nabovassdraget Sira. Ved å øke og fordele restvannføringen bedre over året samtidig som det gjennomføres biotopforbedrende tiltak, er det antatt at en vil kunne ivareta forholdene for laksen til tross for at det fraføres mer vann fra vassdraget. Endringer i vannføringsregimet i Kvina vil imidlertid kunne påvirke ferskvannsinnblandingen i Fedafjorden. Det er tidligere påvist at aluminium fra elva kan bli giftig for fisk i blandingssonen mellom ferskvann og brakkvann, nærmere bestemt når saltholdigheten er i intervallet 1-7 PSU. Kontinuerlig overvåking av temperatur og salinitet i perioden 15. april - 17. september, samt målinger av vertikale saltholdighetsprofiler 4 ganger fordelt over samme periode, viste at en variasjon i vannføring i Kvina på 20-60 m3/s gir en variasjon i utbredelse av brakkvannslaget (< 7 PSU) fra 1,5-6,5 km, hvis vinden blåser inn fjorden. Basert på dette vil en anta at en vannføring opp mot 60 m3/s vil være mer kritisk for utvandrende smolt enn en vannføring ned mot 20 m3/s. Økes vannføringen fra 5 m³/s til 20 m³/s, økes størrelsen på brakkvannsonen betraktelig, fra bare noen hundre meter utenfor elvemunningen, til 1,5 km fra elvemunningen. Resultatene viser at en noe redusert vannføring i Kvina, gitt at aluminiums-konsentrasjonen i elva er den samme, vil gi en redusert utbredelse av det potensielt giftige brakkvannslaget i Fedafjorden. Ved dimensjonering av lokkeflommer for smolt bør en forsøke å unngå vannføringsnivåer som fører til stor utbredelse av det potensielt giftige brakkvannslaget.