Funksjonelle egenskaper ved bunndyrsamfunn i vassdrag – et mulig verktøy i fremtidig miljøovervåking?
Sammendrag
Fysisk-kjemiske endringer på en lokalitet kan spores gjennom forandringer i bunndyrsamfunnets funksjonelle og strukturelle sammensetning, og gi oss viktig informasjon om vassdragets helsetilstand. Taksonomisk basert biologisk overvåking av bunndyr i elver har en stor utbredelse, en lang historie, og er basert på tilstedeværelsen eller fraværet av forventede taksa og andelen følsomme/tolerante organismer. Denne taksonomiske klassifiseringen som underlag for en beskrivelse av miljøtilstanden har vært svært vellykket, men metoden kan utvikles videre. Flere studier basert på forholdet mellom biologisk mangfold og økosystemfunksjoner har konkludert med at de økologiske rollene artene som er til stede på en lokalitet har, er viktig og gir informasjon i tillegg til den vi tolker ut fra taksonomisk variasjon. Bruk av funksjonelle egenskaper hos enkeltarter og grupper kan gi et mål på det funksjonelle mangfoldet som således kan benyttes til en bedre overvåkning av økosystemets funksjon enn tidligere. Funksjonelle egenskaper har relativt høy stabilitet gjennom året og over store geografiske områder. Det gir et redusert behov for taksonomisk oppløsning og et mindre behov for replikasjon. Metoden har et potensiale i seg til å åpne opp for en ny æra mht miljøovervåking i ferskvanns (og andre) økosystem. Arbeidet er ennå i startfasen og det trengs mye arbeid med å utvikle egenskapsdatabaser, analyseteknikker og biologiske indekser. Fagfeltet har etter hvert fått en stor og økende interesse og utviklingen går hurtigere nå enn tidligere.