Til hovedinnhold
English
Publikasjoner

Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2014

Rapport
Publiseringsår
2015
Eksterne nettsted
Cristin
Arkiv
Forfattere
Mats Walday, Bjørnar Beylich, Camilla With Fagerli, Janne Kim Gitmark, Lars Johan Naustvoll, John Rune Selvik

Sammendrag

Rapporten beskriver tilførsler i 2013 og resultater i 2014 for planteplankton, hydrofysikk og -kjemi i vannmassene samt forhold i strandsonen og på bløtbunn. Jordbruk er største kilde for tilførsler av fosfor. Jordbruk er også størst for nitrogen, mens industri er minst. «Natur» er av samme størrelse som jordbruk. Det er tendens til økende vannføring i de store vassdragene. Numedalslågen viser oppadgående trend for transport av nitrogen, mens Skiens-vassdraget viser motsatt. Selv om vanntemperaturen i 2014 var høy sommer og høst ble få varmekjære planteplankton-arter registrert. Tilførselen av næringssalter sommerstid ga høy biomasse av planteplankton som så resulterte i en lavere oksygenkonsentrasjon i bunnvannet enn i 2013. Sommer og høst var det ved noen stasjoner korte perioder med økning i nitrogen og silikat knyttet til avrenning og reduserte saltholdigheter i overflaten. Ved de indre og vestlige stasjonene var det korte perioder med innblanding av vann fra dypere lag som ga økning i fosfatkonsentrasjon. Frier-, Drammens- og Iddefjorden var i tilstandsklassen «dårlig» i 2014, mens flere stasjoner fikk miljøtilstand «moderat». Torbjørnskjær og Sandefjordsfjorden var de eneste med tilstand «god» både sommer og vinter. For flere stasjoner var tilstanden «god» om vinteren og «moderat» om sommeren. SPI-bilder ble tatt på bløtbunn på 29 stasjoner. De fleste hadde god tilstand, men tre i Hvalerbassenget hadde hhv. mindre god, dårlig og meget dårlig tilstand. To nye stasjoner i Ekse- og Melbyfjorden hadde hhv. meget dårlig og mindre god tilstand. Registreringer i strandsonen på 16 stasjoner viste liten grad av næringssaltpåvirkning. Generelt var det en nedgang i antall arter/taxa fra 2007 til 2014 ved Horten og sør for Moss, mens det ved Kambo og Hankø var en relativt jevn økning. Flere av stasjonene hadde et markant nedslag av stillehavsøsters.