Sammendrag
Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2014 samt tidsutviklingen gjennom overvåkings-perioden 1972-2014. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Algemengden målt som klorofyll-a og total planteplankton-biomasse var i den siste 5-årsperioden henholdsvis 45 % og 65 % lavere enn på 1970-tallet. Også enkelte år i den senere tid har det imidlertid vært større algemengder enn ønskelig, og det er særlig de markerte toppene med kiselalger i august-september som har preget algesamfunnet. Den økologiske tilstanden vurderes som god ved stasjonene Brøttum, Kise, Furnesfjorden og Skreia i 2014. Dette er en forbedring fra 2013, da den økologiske tilstanden ble vurdert som moderat for de fleste områdene av Mjøsa. Algemengden var lavere, sammensetningen av planteplanktonet var gunstigere, og konsentrasjonene av total-fosfor (tot-P) var lavere i 2014 sammenlignet med i 2013. Konsentrasjonen av tot-P i Mjøsa har blitt betydelig redusert etter Mjøsaksjonene på 1970- og 1980-tallet, men konsentrasjonen har vært litt høyere i de senere årene enn i perioden 2002-2008. Økningen skyldes trolig store tilførsler fra nedbørfeltet i tilknytning til perioder med stor avrenning i disse årene, spesielt under flommene i 2011, 2013 og 2014. Av de seks tilløpselvene som det gjøres jevnlige målinger i, er det Gausa, Svartelva og Hunnselva som har hatt jevnt over de høyeste konsentrasjonene av tot-P i de senere årene. Nivået av tot-P for Gausa har økt betydelig i perioden 2011-2014, trolig på grunn av stor tilførsel av «erosjons-fosfor» i tilknytning til lovlig utførte flomforbygningsarbeider. Basert på undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i nedre deler av Vismunda og Stokkelva ble den økologiske tilstanden vurdert som god på begge disse lokalitetene i 2014.