Videreføring av prosjektet "Behavioural responses in wild coastal cod exposed to salmon farms: possible effects of salmon holding water - a field and experimental study”

Sammendrag

Laboratorieundersøkelser har vist at innsigstorsk unngår lukt fra høye tettheter av annen fisk, mens feltresultater har vist at fjordtorsk aggregeres rundt oppdrettsanlegg, noe som kan virke motstridende. Hovedmålet med videreføringen av prosjektet var å validere tidligere resultater gjennom nye forsøk i lab og i naturlige systemer. Videreføringen av labstudiet bekrefter at fjordtorsk responderer mindre på lakselukt enn innsigstorsk. Videreføring av feltstudiet bekrefter at fjordtorsk aggregeres rundt oppdrettsanlegg, men uten at dette påvirker sensoriske kvalitet til torsk og sei betydelig. I tillegg har vi gjennomført et atferdsstudium på innsigstorsk i Øksfjord, der halvparten av fisken fikk luktesansen blokkert. Fisken som ble fanget i ytre deler av fjorden ble merket med akustiske sendere og vandringsmønsteret registrert ved hjelp av automatiske lyttebøyer. Den merkede fisken ble enten satt ut nært fangststedet eller flyttet inn til de oppdrettsintensive indre områdene av Øksfjord. Resultatene viste at gyteklar innsigtorsk som ble gjenutsatt i ytre deler av fjorden forlot Øksfjord innen en uke. Med unntak av en fisk vandret ingen av disse fiskene innover i fjorden. Torsk som ble flyttet til den indre delen av fjorden, oppholdt seg i dette området i omtrent tre uker, før de forholdsvis raskt forlot fjorden. Det var ingen forskjell mellom torsk med og uten luktesans. Resultatene fra telemetristudiet tyder dermed på at innvandrende kysttorsk ikke vandrer inn til de oppdrettseksponerte indre områdene av Øksfjord, noe som støtter tidligere antagelser om at innsigstorsk i liten grad gyter i indre deler av fjorden. Når torsk derimot flyttes inn, ser den ikke ut til aktivt å unngå anlegg og ”lakselukt” ser dermed ikke ut til å avskrekke fisken i vesentlig grad under naturlige forhold. Det kan heller ikke utelukkes at fisk som ble flyttet til indre deler av fjorden faktisk deltok i gyting. Resultatene er således fortsatt motstridende, og langsiktige feltstudier før og etter, eller med og uten, etablering av oppdrett er antakelig den beste løsningen for å dokumentere om og i hvilken grad intensivt lakseoppdrett kan påvirke gyting hos innsigstorsk.