![](/nyheter/brasils-bakrus/_/image/b0a9492a-dfeb-420f-ab5c-7e25a05b426a:d79c3475c6817f4ea91e8d862f55f441d886968e/block-860-645/thomas-og-nizzetto.jpg?quality=80)
Brasils bakrus
De aller fleste renseanlegg i Europa, Nord-Amerika og Asia er godt kjent med at utslipp av legemidler og narkotika får følger for miljøet. Det finnes langt mindre informasjon om utslipp i land og regioner som gjennomgår befolkningsmessig, økonomisk og sosial utvikling, som for eksempel Brasil. Få - om noen - studier har undersøkte forekomsten av farmasøytiske og narkotiske stoffer i vannforekomster i urbane områder hvor dårlig eller fraværende planlegging har ført til at majoriteten av befolkningen ikke er tilknyttet et vannrenseanlegg.
![sampling_locations_2](/nyheter/brasils-bakrus/_/attachment/inline/0d8349d3-5831-4d05-81ca-ee8b36505233:17a5796995ccbf08a99ed822e8641629de479a3e/sampling-locations-2.jpg)
Mer kokain enn legemidler
Nå er imidlertid en slik studie nylig publisert. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med brasilianske kollegaer undersøkt forekomster av farmasøytiske og narkotiske stoffer i den brasilianske elven Rio Negro og sideelvene Igarapé Mindu og Igarapé do 40, som renner gjennom byen Manaus i Brasil. Dette er første gang slike målinger foretas i sideelvene til Rio Negro, som igjen er den største sideelven til Amazonas.
Mengden farmasøytiske stoffer i elvene ligner mengdene man finner i europeiske overflatevann som mottar renset vann – noe som tilsier at forbruket av de farmasøytiske stoffene som er analysert i denne undersøkelsen er lavere per person enn i Europa. Dette kan være grunnet sosiale faktorer, men da denne studien er den første i området, regionen fortsatt er i utvikling, vannmengdene varierer og det i tillegg savnes en kartlegging av befolkningen som faktisk er tilknyttet avløpssystemet, er det vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner.
Forskerne trekker imidlertid frem at forekomstene av kokain (COC) og benzoylecognine, den fremste metabolitten i kokain, er på nivå med det som tidligere er rapportert for urenset kloakk i Europa, Nord-Amerika og andre steder i Brasil som spesielt interessant. Forbruket av disse narkotiske stoffene var høyere enn samtlige av de farmasøytiske stoffene forskere så etter.
- Forekomstene av narkotika og legemidler i elvene er et klart signal om at de er sterkt forurenset av ubehandlet kloakk, sier Kevin Thomas, forskningsleder i NIVA og førsteforfatter av artikkelen.
VM-vert uten vannrensing
Manaus er hovedstad i delstaten Amazonas, nord i landet. Byen, som huser fotballstadionet «Amazônia arena» og blant annet har vært vertskap for Englands oppgjør mot Italia i årets VM, har gjennomgått en rivende utvikling de siste 30 årene. Mye av dette er forårsaket av en uforutsett urbanisering.
Industrialiseringen av Manaus-distriktet ga gode vilkår for arbeidere, og byens innbyggertall har vokst fra kun et par hundre tusen i 1980 til over 1.8 millioner i 2014. En høy befolkningstetthet med cirka 150 mennesker pr kvadratkilometer, tropisk klima, svært begrenset avløpssystem (kun 17 % av husstandene er tilknyttet avløpssystemet) og begrenset rensing av drikkevann (35 % av husstandene mottar behandlet drikkevann), gir byen store utfordringer med vann – og avløpshåndtering. Resultatet er at elven(e) som renner gjennom byen mottar en ukjent mengde kloakk – og avløpssystemet klarer ikke holde følge med utviklingen.
Denne utfordringen omfatter en rekke områder i den tropiske sonen, hvor utslipp av nye stoffer kan påvirke uberørte områder med biologisk mangfold.
![tabell_1_manaus](/nyheter/brasils-bakrus/_/image/8be0e0eb-c50d-45b1-8231-821d6faca3b2:d320129bbc69b7b05bf61cc3801b87b50cfde7d1/width-768/tabell-1-manaus.jpg)
At kokain og benzoylecognine scoret høyest i målingene, tyder på at disse illegale stoffene kan være bedre markører for å vurdere implikasjonene av ukoordinert urbanisering ved Manaus’ elver. Basert på tidligere kunnskap om kokainbruk i Brasil, indikerer de store forekomstene av disse metabolittene at elvene er særdeles påvirket av menneskelig kloakk.
- Risikoen for mennesker er i hovedsak fra virus og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer, sier Thomas.
- Antibiotika-resistens kan også være et problem med antibiotika som blir sluppet ut i miljøet på en slik måte.
Artikkelen avslutter med å oppfordre til fremtidige studier på stoffer som man vet er populære i Brasil og spesielt i Amazonas, for slik å få en bedre evaluering av farmasøytiske og narkotiske stoffers påvirkning på miljøet.
- Det er et klart behov for å bedre drikkevann og rensing av avløpsvann i Manaus, avslutter Kevin Thomas.
- Kanskje pengene brukt på Arena Amazônia ville ha vært bedre brukt på en slik infrastruktur!
![thomas_og_nizzetto](/nyheter/brasils-bakrus/_/attachment/inline/b0a9492a-dfeb-420f-ab5c-7e25a05b426a:161f1ea75fd79c5b3a103e1edde8f7be4ec7f30e/thomas-og-nizzetto.jpg)