Vossolaksen dør ikke av gassovermetning

I 2015 ble gassovermetning fra kraftverket i flere medier slått opp som mulig årsak til smoltdød. Bakgrunnen for dette var studier av smolt utstyrt med akustiske merker som viste et stort frafall i Evangervatnet hvor kraftverket har sitt utløp. Oppfølgende undersøkelser viser at den merkede smolten må ha dødd av andre årsaker enn gassovermetning.

Ikke skadelige nivå av gassovermetning

- Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research har sammen med en masterstudent gjort omfattende studier av både forsøkssmolt satt i bur og villsmolt samlet inn under utvandring i Evangervatnet. Smoltene viste ingen symptomer på gassovermetning verken ved korttids- eller langtidseksponering. Dette er viktig og godt nytt for Vossosmolten, sier forskningsleder Åse Åtland ved NIVAs Vestlandsavdeling.

Gassovermetning oppstår når luft løses i vann under trykk og trykket så reduseres. Dette kan forekomme i noen vannkraftverk. I norske elver, der gassovermetning har ført til akutt fiskedød, har overmetningen vært over 120 prosent. I utløpsvannet fra Evanger kraftverk ble det registrert moderat luftovermetning, normalt mellom 105 og 107 prosent.

Høy dødelighet i innsjøene Vangsvatnet og Evangervatnet

Oppfølgende studier av smolt utstyrt med akustiske merker viser at den merkede smolten bruker lang tid. Mange dør når de vandrer gjennom de to innsjøene Vangsvatnet og Evangervatnet, og på strekningen fra Straume til Stamnes i Bolstadfjorden.

- De aller fleste av de merkede smoltene sirkulerte i Evangervatnet i området mellom innosen og kraftverket i mange dager. I løpet av denne tida ble antagelig mange spist av rovfisk, trolig fiskespisende ørret. I Vangsvatnet så vi mye av det samme mønsteret, men framdriften til de merkede smoltene var bedre her - selv om mange også her antagelig ble tatt av rovfisk. Merket påvirker nok dødeligheten hos enkelte av fiskene, men denne metoden er likevel godt egnet til å kartlegge flaskehalsene under smoltutvandringen, sier professor Thrond Haugen ved NMBU som sammen med Inaq AS har gjennomført vandringsstudiene.

- Fra den beste merkegruppa gjorde vi et viktig funn. Cirka 20 % av den merkede smolten fra Øvre Vosso, 25 % fra Vosso og 50 % fra Bolstadelva overlevde til sjøvannsområdene utenfor Stamnes. Dette må regnes som minimumstall og viser at hele vassdraget nå bidrar med utvandrende laksesmolt, sier Haugen.

Forskerne anbefaler ytterligere undersøkelser for å finne ut om utløpsvannet fra kraftverket kan bidra til å forsinke smoltens vandring. Videre er det viktig å bestemme i hvor stor grad den høye dødeligheten i innsjøene skyldes miljøforhold, fiskespisende ørret, påvirkningen fra merket eller en kombinasjon av disse forholdene.

Viktig avklaring og fokus på tiltak mot trusler

- Arbeidet med å redde Vossolaksen har fokus på tiltak mot trusler i både elv og fjord. I den sammenheng var det viktig å få avklart situasjonen rundt gassovermetning, sier forskningsleder Bjørn Barlaup i Uni Research Miljø som er redaktør for rapporten. Kjente trusler inkluderer fysiske inngrep i vassdraget, vassdragsregulering, effekter av sur nedbør,  lakselus og innkrysning av rømt oppdrettslaks.

Vossostammen reetableres med tilbakeføring av genmateriale fra genbanken. Nå fases denne utsettingen ut og stammen skal klare seg ved hjelp av naturlig gyting. I dag er gytebestanden relativt fåtallig og spesielt sårbar for innblanding av rømt oppdrettslaks. Det er derfor viktig å opprettholde tiltak for å redusere effekten av rømt laks og andre trusler både i elv- og fjordfasen, avslutter Barlaup.