Verdens sjøer blir varmere

 Studien, som bl.a. er finansiert av NASA, ble publisert rett før jul i tidsskriftet Geophysical Research Letters. Den er den største i sitt slag - og også den første til å bruke en kombinasjon av satellittdata og langsiktige temperatur- og bakkemålinger. Totalt 235 innsjøer, som representerer mer enn halvparten av verdens ferskvannstilførsel, ble overvåket i minst 25 år.

Forskerne fant at temperaturen i innsjøene stiger med et gjennomsnitt på 0,34 grader Celsius hvert tiår. Det er en større temperaturøkning enn i både havet og i atmosfæren og kan få alvorlige konsekvenser, er artikkelforfatternes advarsel.

Rekordvarm Mjøsa

Norske innsjøer er ikke representert i undersøkelsen. Det er derimot rundt ti svenske innsjøer, som også er med i Sveriges nasjonale overvåkning.

- De store sjøene i Sverige viser samme trender, med en betydelig økning i temperatur, slår Salar Valinia, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fast.

Selv om Norge ikke var inkludert i den amerikanske studien, har NIVA målinger fra norske innsjøer som bekrefter funnene.

NIVAs langtidsserie fra overvåkingen av Mjøsa, som representerer mer enn 40 års overvåkning, viser en generelt stigende trend med hensyn til temperaturen i de øvre vannlag. Fra 1970-tallet og fram til årene etter 2010 har middeltemperaturen økt med ca. 1,5 °C. I 2014 var Mjøsa rekordvarm.

- Mjøsa har vært islagt kortere perioder og færre vintre i den senere tid enn det som var vanlig tidligere, sier Jarl Eivind Løvik, forsker ved NIVA.

Nær en halv grad varmere pr tiår

- Basert på lineær regresjon så har middeltemperaturen for perioden juni-oktober økt med ca. 1,8 °C i perioden 1972-2015, dvs. 0,4 °C økning per tiår, forklarer Løvik, og legger til at dette gjelder temperaturen for Mjøsas øvre vannlag - dvs. middeltemperaturen for sjiktet 0-10 meter.

- Dersom vi regner ut middeltemperaturen for hvert tiår som vi har målinger fra, finner vi en suksessiv økning og at temperaturen i årene 2011-2015 var 1,3 °C høyere sammenlignet med temperaturen på 1970-tallet (1972-1980). Den største økningen skjedde fra 1980-tallet til 1990-tallet. Høyeste middeltemperatur ble registrert i 2014 (13,8 °C), mens høyeste makstemperatur ble registrert i 2006 (20,5 °C).

Spørsmål som reiser seg er hvilke konsekvenser den økte temperaturen og andre klimarelaterte påvirkninger vil ha for Mjøsa som økosystem, for vannkvaliteten med tanke på drikkevannsforsyning, for fiske og rekreasjon etc.

Farlige alger blomstrer opp

Algeoppblomstringer, som kan tappe vann for oksygen, er anslått til å øke med 20 prosent i innsjøer over det neste århundret om temperaturen fortsetter å stige. Algeoppblomstringer som er giftige for fisk og dyr vil øke med 5 prosent.

Også utslipp av metan, en klimagass 25 ganger kraftigere enn karbondioksid på en 100-års tidsskala, vil med denne utviklingen øke med over 4 prosent over det neste tiåret. Det skriver Science Daily.

Varmere også i vest

NIVA-forsker Lars Golmen har på ad-hoc basis overvåket temperaturen i Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane fra 1994 til nå (høsten 2015). Målingene er utført fra overflate til bunn med sonde noen ganger pr år. 

Innsjøen er Europas dypeste, hele 514 m offisielt. Datamaterialet er ikke analysert og publisert, men Golmen kan avsløre at også her har temperaturen steget merkbart.

- Temperaturen i dypvannet har økt med cirka 0,3 grader siden jeg startet målingene, sier Golmen. - Middeltemperaturen har økt med anslagsvis en grad. Videre har episoder med dyp vinterkonveksjon avtatt eller blitt borte.

NIVA-forskeren legger til at Hornindalsvatnet burde ha internasjonal interesse, som et europeisk "ikon".

- Ønsket er å få innsjøen inn i et norsk overvåkingsprogram og få etablert fast prøvetaking og en automatisert målestasjon der (med termistorstreng, værstasjon), avslutter Lars Golmen.