Trådalger truer Vestlandets økosystemer

Norsk institutt for vannforskning (NIVAs) naturkartleggingsprosjekter på Vestlandet de siste somrene avdekker trådalger som overgror andre naturtyper. Der forskerne forventet å finne grunne bunnområder med tang, tare, ålegras og hvit fin sandbunn, er disse naturtypene dekket av et lag med ullen algevekst.

Tydelig trussel

- Dette fenomenet har vært i fokus i over ti år og er kjent som trussel for sukkertareskogene på Sørlandet, i Rogaland, Hordaland og i Sogn og Fjordane, sier Hartvig Christie, seniorforsker i NIVA.

Trådalgene dekker til sukkertare, bløtbunn og til dels stortare og ålegras der bølgebevegelse ikke river algene bort - slik som i fjæresonen og lengst ute på kysten. Se video fra NIVAs naturkartlegging der trådalgene dominerer i vinduet under.

Videoene er tatt opp i forbindelse med «Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst» om sommeren i 2013, 2014 og 2015.

- Vi ser den samme overgroingen gjennom tre år og med veldig ulike temperaturforhold, sier Christie.

- Det tyder på at selv om klima er viktig for vekst av slike alger, har andre kjemiske og biologiske faktorer direkte eller indirekte virkning på endringer i økosystemet.

>> Les mer: Smått er like godt for ålegras

Om sommeren må man altså ut i mer åpent farvann for å finne fin tareskog og hvit sandbunn på Vestlandskysten. Trådalgene gjør sitt inntog tidlig på sommeren og dør ut om høsten.

Fattigere dyreliv

- Vi vet at trådalgene huser et fattigere dyreliv enn tareskog, men vi vet ikke hvordan overgroingen påvirker de ulike naturtypene - og hvordan effektene er i årstider der algene ikke opptrer i store mengder, sier Christie.

Overgroing og medfølgende nedslamming påvirker vegetasjon og bunnforhold i de aktuelle områdene. Videoen viser også tydelige forekomster av svarte slangestjerner og sjøpung eller sekkedyr, noe som tyder på rikelig tilgang på organiske partikler.

- Det er nærliggende å anta at trådalgene bidrar til disse forekomstene, sier Christie.

Han regner det som høyst sannsynlig at overgroingen har økologiske konsekvenser, og at det vil kunne få betydning for framtidig klassifisering av kystområder - selv om disse forholdene foreløpig ikke er omtalt i Vannforskriften.

>> Les mer hos NIVA: Miljøgiftstatus langs norskekysten

Økosystem i endring?

Internasjonal litteratur indikerer at klima, overgjødsling og endringer i hvilke dyr som beiter trådalger er viktige årsaker til framvekst av disse, gjerne som samvirkende faktorer. Algene kan senke grensen for hva økosystemet tåler av endringer.

>> Les også: Overgjødsling og varmere vann kan bety trøbbel i Skagerrak

- Som videoene fra de tre siste år viser, ser det ikke ut til å ha noen betydning om sommeren er varm eller kald, sier Christie.

- Det ser heller ikke ut som om avstand til utslipp fra bebyggelse, jordbruk, vassdrag eller fiskeoppdrett betyr noe, og vi finner den samme tendensen på beskyttede og moderat eksponerte områder langs kysten.

Forskerne frykter at endringene er omfangsrike.

- Det ser ut til å være en storskala endring, men årsaksforløpet er komplekst, og vi må være varsomme med å konkludere før vi forstår sammenhengene mellom fysiske, kjemiske og biologiske faktorer, understreker han.

Varsko

NIVA-forskeren ser med bekymring på utviklingen, og oppfordrer til å etablere overvåkning av disse sårbare økosystemene gjennom ulike årstider. Samtidig kan innhenting av miljødata og spissede undersøkelser danne grunnlag for at mulige årsaker kan avdekkes.

- Spørsmålet er om vi går over i en periode der slike forhold vil bli årlige og vanlige fenomener, eller om det er mulig å foreta avbøtende tiltak, sier Christie.

>> Les også: Hvem eier det som finnes i havet?

Regjeringen meldte i mars at de vil øke verdiskapingen basert på marine organismer og ressurser. Verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen er i dag preget av et fåtall arter og produkter, og myndighetene ønsker å utnytte flere av ressursene i havet på en måte som kan legge grunnlaget for nye næringer og ny verdiskaping.

- Om overgroing kan utnyttes - enten direkte eller indirekte – kan man i fremtiden finne avbøtende tiltak som i tillegg gir andre gevinster. Ny kunnskap gir nye muligheter, avslutter Hartvig Christie.