Trådalger i Sognefjorden
Undersøkelsene ble utført av NIVA på vegne av Miljødirektoratet og er et tillegg til pågående overvåkningsaktiviteter i det nasjonale overvåkingsprogrammet ØKOKYST delprogram Rogaland.
Undersøkelsene har hatt til hensikt å registrere miljøtilstanden i makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter i Sognefjorden, samt å følge opp to stasjoner i Ryfylke for å sammenlikne miljøtilstanden mellom sesongene «tidlig sommer» og «sen sommer». Bakgrunnen for å foreta en slik undersøkelse er å få en bedre dokumentasjon av tidligere observasjoner av økende mengde trådalgevekst på bekostning av tarevegetasjon.
Artssamfunn av makroalger er identifisert og mengdeberegnet, begroing av trådalger på tareplanter og på sjøbunnen er vurdert på alle stasjoner (2 stasjoner i Ryfylke og 6 stasjoner i Sognefjorden). Undersøkelsene ble foretatt i perioden 14.-18. september 2016.
Alle stasjonene viste betydelig tilgroing av trådformete alger, både på bunnen og på tarebladene. Unntaket var en ytre stasjon i Sognefjorden (HS1), som hadde relativt fin stortare uten særlig påvekst. På resterende stasjoner ble tette matter av trådformete alger observert på stort sett alle dyp bortsett fra to stasjoner i Sognefjorden (HS5 og HS6) hvor det var tydelig nedbeitet og tett forekomst av kråkeboller i dybdeintervallet fra ca. 8 til 30 meters dyp.
Forekomst av sukkertare var lavere ved de to gjenbesøkte stasjonene i Ryfylke i september sammenlignet med juni. Påveksten av trådalger på tareplantene var høyere og tareplantenes biologiske kvalitet derfor dårligere i september enn i juni. Overgroing av trådalger er en sannsynlig forklaring på bortfallet av planter på stasjonene gjennom sommersesongen. Det har vært rapportert om årlig oppblomstring av trådalger i sommerhalvåret som har påvirket sukkertare på Sørlandet og Vestlandet de siste årene, mens denne undersøkelsen viser at også stortare blir berørt, noe som kan bety at trådalgeveksten øker i omfang.
>> Les mer: Tarens tragedie: Tareskog i hele verden fortrenges av trådalger
Gjengroing og nedslamming synes å ha blitt et vanlig fenomen på middels- og mer beskyttete kyststrekninger av Skagerrak og Vestlandet. At tareplantene fortsatt klarer å holde stand i reduserte tettheter tyder på at man foreløpig ikke har et fullstendig regimeskift, men det kan stilles spørsmål ved hvor lenge taren klarer å overleve disse forholdene. Undersøkelser fra Europa, Amerika og Australia kan vise til tilsvarende trender der flerårige alger som tang og tare gradvis blir erstattet med ettårige trådalger som særlig dominerer i sommersesongen.
Det er grunn til å se med bekymring på tilstanden og følge med på hvordan situasjonen utvikler seg.