Toktrapport Ytre Oslofjord: friske forhold på fjorden

Fagrådet for Ytre Oslofjord og Miljødirektoratet finansierer en omfattende miljøovervåkning av Oslofjorden. Årets første hydrografitokt tok plass i uke 3 og startet med en kraftig dytt av stormen «Didrik». Universitetet i Oslos forskningsfartøy «Trygve Braarud» loset oss imidlertid trygt gjennom bølgene, som til tider nådde opp til to–tre meters høyde.

Denne gangen ble toktet kombinert med overvåkning av Indre Oslofjord, som NIVA utfører på oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord. Uken startet fra Lysaker havn. Den første, og roligste dagen, ble tilbrakt i all hovedsak innenfor Drøbaksterskelen. Deretter avsluttet vi mandag i Mossesundet før vi la til kai ved Kambo.

Tirsdag morgen gikk turen over fjorden mot Drammensfjorden. Dette ble vårt første møte med «Didrik» og vi krysset fjorden samtidig som en lastebil veltet om bord i Bastøfergen. Heldigvis var det lunt og fint inne i Drammensfjorden, som ennå ikke har fryst, men hadde toktes laveste overflatetemperatur på 1,5°C. Det er relativt varmt i resten av fjorden nå, noe som reflekterer den varme vinteren vi har hatt så langt. Det er ikke uvanlig at flere av fjordarmene fryser på denne tiden av året; til sammenligning var det på grunn av isdekke ikke mulig å hente prøver fra Drammensfjorden eller Iddefjorden på denne tiden i 2019. Så langt er det kun Drammensfjorden som har overflatetemperaturer under 4°C.

For å forberede oss på været, ble det gjennomført en sikkerhetsøvelse om bord hvor alle måtte utstyre seg med fullt redningsutstyr og vi trente på å redde «mann over bord».

Etter at vi hadde gjennomført de to stasjonene i Drammensfjorden, dro vi til Breiangen, hvor bølgene heldigvis hadde roet seg litt. Siden værvarselet for onsdagen viste enda dårligere vær, brukte vi resten av dagen på å komme oss inn i Grenlandsområdet. Det var en humpete tur før vi la til kai ved Brevik, men verdt var det da vi kunne gjemme oss inne Grenlandsområdets kriker og kroker mens været sto på sitt verste.

Onsdag morgen startet i Frierfjorden. Her viste sonden lavt oksygennivå i bunnvannet, noe som er vanlig for denne fjorden. Videre gjorde vi oss ferdig i Grenlandsområdet og stasjonene i Langesundsfjorden, Håøyfjorden og Jomfrulandsrenna ble prøvetatt. Resten av dagen ble brukt på å gjøre ferdig resten av Vestfold-stasjonene: Larviksfjorden, Sandefjordfjorden og Vestfjorden før vi la til kai ved Bolærne.

Torsdagen startet med Bolærne før vi dro opp mot Bastø, og videre krysset fjorden mot Østfold. Vi gjennomførte først Krogstadfjorden, for så å rette oss mot Hvaler. Vannet ble mer og mer grumsete, og ved Hvaler var det et brunt syn som møtte oss.

Det var generelt dårlig sikt og brungrønt vann på de fleste stasjonene, noe som er å forvente på grunn av mye regnfall og derfor mye avrenning fra land. I Hvaler-området fikk vi illusjonen av at vi var på en innsjø, og her ble toktets laveste siktedyp målt. På Ramsø forsvant sikteskiven umiddelbart og siktedypet ble estimert til bare 15 centimeter.

Deretter ble resten av stasjonene i Hvaler-området prøvetatt, før vi dro inn i Ringdalsfjorden og Iddefjorden.

Værvarselet lovet bedre forhold neste dag, så vi avsluttet dagen og la til kai ved Fredrikstad. Tidlig neste morgen dro vi ut mot Torbjørnskjær, men måtte avbryte på grunn av dårlig vær. Med sønnavind opp mot 17 m/s og fire meter høye bølger, ble det avgjort at det både var risikabelt for instrument og personell. Stasjonen på Torbjørnskjær var dermed den eneste vi ikke fikk besøkt denne gangen.

Det var litt roligere på Missingene, hvor vi klarte å gjennomføre alt med unntak av lysmålinger.

Det var en sliten gjeng som avsluttet årets første tokt og la til kai ved Engelsviken på fredag.