Tiltak mot plastforurensning i Kina
Makro- og mikroplastforurensning er en av de raskest voksende miljøutfordringene nasjonalt og globalt, og plastsøppel i havet får mye oppmerksomhet både i presse og fra politisk hold.
I vår la Regjeringen frem den første stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. I lanseringen av denne meldingen heter det at: «Plast er en stor og raskt økende global trussel mot livet i havet. Økt kunnskap om hva plastforsøpling betyr for økosystemene, matsikkerhet og mattrygghet, vil stå sentralt. Regjeringen vil arbeide gjennom internasjonale organisasjoner og i tett partnerskap med andre land.»
«Plastavfall følger havstrømmene, på tvers av landegrenser og er et globalt problem som krever internasjonale løsninger» het det i den medfølgende pressemeldingen da Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i mars ba Miljødirektoratet følge opp og utrede konkrete forslag for å redusere mengden plast i havet. I Stortingsmeldingen som ble lagt fram 21. juni om avfallspolitikk og sirkulær økonomi, heter det også at Norge skal også fortsette innsatsen for å styrke det internasjonale samarbeidet, blant annet i FN, mot marin forsøpling. Helgesen ledet et møte om nettopp plastforsøpling i havet under FNs havkonferanse i New York i begynnelsen av juni.
Plastseminar i utslippskjempen Kina
Noen få, svært store og folkerike land i Asia står antakelig for over halvparten av plastforurensingen av havet på verdensbasis, og Kina er sammen med Indonesia grovt beregnet til å være de aller viktigste tilførselslandene for plastavfall til havet. Cirka 25 % av verdens plast produseres i Kina. Det færre vet er at Kina også er stor importør av plastavfall til resirkulering – en import som øker raskt. I følge en sammenstilling den kinesiske nettsiden NetEase har gjort, som er basert på data fra Kinas miljødepartement (MEP) og kinesiske tollmyndigheter, er importen raskt økende: fra 12 millioner tonn i 2008 til 17 millioner tonn i 2014.
Statlig statistikk antyder at det finnes 60 000 små «household» resirkuleringsfasiliteter i Kina. Disse drives på svært primitivt vis og vil opplagt ha stor betydning for utslipp av plast og miljøgifter til miljøet.
På grunn av den sterke koblingen mellom plastforurensning, avfallshåndtering og transport av plastavfall over landegrensene trengs internasjonalt samarbeid og regulering. Samarbeid med Midtens rike for å redusere dette internasjonale miljøproblemet vil derfor være et virkningsfullt tiltak.
I den sammenheng deltar Klima- og miljøministeren tirsdag 27. juni på et seminar om plastforurensning ved den norske ambassaden i Beijing. Med tittelen «Plastic waste and micro plastic pollution: an emerging global environmental challenge», vil seminaret utforske mulighetene for samarbeid mellom Norge og Kina om hvordan problemet kan takles.
- Tema for seminaret vil være status for kunnskap vi har på området per dags dato, hvilke kilder plast- og mikroplastforsøpling stammer fra og hva slags tiltak vi kan iverksette for å redusere problemet. Det sier administrerende direktør for Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Greta Bentzen.
NIVA arrangerer sammen med ambassaden seminaret i anledning åpningen av nytt datterselskap i den kinesiske hovedstaden. Blant innlederne under seminaret er Li Jinhui, som er professor på Tsinghua-universitetet og leder av Baselkonvensjonens regionkontor for Asia og stillehavsområdet. Han vil i sitt innlegg diskutere mulighetene for å få plastavfall inn som et element i konvensjonen.
>> Les mer: Mikroplast fra bildekk - hva havner egentlig i havet?
Norsk-kinesisk samarbeid allerede i gang
Det norsk-kinesiske samarbeidet om plast er allerede godt i gang, og NIVA har også slått seg sammen med noen av Kinas fremste mikroplastforskere ved State Key Laboratory of Estuarine and Coastal Research (SKLEC) ved East China University i Shanghai. I mars holdt de to institusjonene et felles frokostseminar i Oslo, hvor mikroplastforskning i Kina var tema. Representanter fra SKLEC presenterte hvilke utfordringer Kina står overfor innen mikroplastområdet og hva slags tiltak de jobber med.
- Vi arbeider blant annet med å etablere spredningsmodeller for bedre å forstå mikroplastens kilder og hvordan den transporteres og spres i tid og rom. I tillegg utvikler vi måter for å vurdere miljørisiko i kystområder, og vi designer tekniske løsninger for kildekontroll, sier Daoji Li. Han er direktør for Plastic Marine Debris Research Centre ved SKLEC.
- Å forene forskningskrefter med de kinesiske ekspertene er et godt steg på veien for å skaffe til veie kunnskapen vi trenger for å håndtere mikroplastutfordringen både i Kina og her hjemme i Norge, sier Bert van Bavel, forskningssjef for vann og miljøgifter i NIVA.
>> Les mer: Plast i norsk kysttorsk
Plastproblemet oppstår på land
van Bavel minner samtidig om at plastutfordringen er en kompleks og omfattende problemstilling som oppstår lenge før plasten bryter vannspeilet. I Norge er det flere enkeltsaker om plast, og da spesielt den som ender opp i havet, som har fått stor oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvem har vel ikke hørt om den strandede hvalen med 29 plastposer i magen, diskusjonen rundt gummigranulat fra kunstgressbaner og debatten om hvorvidt mikroplast i kosmetikk bør være lov eller ikke?
- Dette er viktige temaer, samtidig som de bare utgjør fragmenter av en mye større problemstilling, sier forskningssjefen.
Plast benyttes i svært mange produkter og produksjonsprosesser, og de ulike plasttypene utgjør til sammen materialer vi har gjort oss avhengige av i dagens samfunn. Felles for all plast er at den ikke brytes ned organisk i naturen, men over tid vil den slites i stykker til disse ørsmå partiklene vi kaller mikroplast. I et stort produksjonsland som Kina, er håndteringen av plast viktig langs hele verdikjeden fra produksjon til produkt til avfall.
- For å få bukt med plastproblemet, både på makro- og mikronivå, er det viktig å se de store sammenhengene og ta hensyn til bredden i problemstillingen. Man må rett og slett ta tak i alle prosesser hvor man bruker plast, påpeker van Bavel.
>> Les mer: Mikroplast i landbruksjord: grunn til uro?
Har jobbet med miljøgifter i Kina i mange år
- Plastutfordringen har mye til felles med andre miljøgiftproblemer, sier forskningsdirektør i NIVA Thorjørn Larssen. Han har siden tidlig på 90-tallet samarbeidet med kinesiske studenter og forskere om å kartlegge miljøeffekter og miljøgifter i Kina.
Sammen med både norske og kinesiske forskerkolleger har han blant annet vært med på en serie forskningsprosjekter med mål om å få kontroll på den asiatiske stormaktens utslipp av det potensielt skadelige grunnstoffet kvikksølv. De såkalte SINOMER-prosjektene har også vært samarbeidsprosjekter som har fått støtte over det norske bistandsbudsjettet, og hvor bedring av problemene i verdens mest folkerike land vil ha stor effekt på verdensbasis.
Larssen har gjort seg sine erfaringer på hvordan man må gå frem for å takle komplekse forurensningsutfordringer:
- Man må jobbe med mange ulike industrier og sektorer og se helheten for å løse problemene, avslutter Thorjørn Larssen.