Tarens tragedie: Tareskog i hele verden fortrenges av slamholdige trådalger

Det siste tiåret har klodens tareskoger forsvunnet med stadig økende hastighet til fordel for slamholdige trådalger. Under en marin hetebølge i Australia for fem år siden kollapsa 100 km med tareskog langs Australias vestkyst, og mindre enn to år seinere var bunnen dekket av trådalger. Langs Nova Scotia-halvøya på østkysten av Canada er 89 % av tareskogene tapt siden 1982, og langs norskekysten mot Skagerrak er 80 % forsvunnet siden 2002. I begge tilfeller er forsvinningen forbundet med trådalgenes inntog. I motsetning til ørkenlandskapet som kråkebollene etterlater seg, der tareskogen uten problemer kan gjenetableres hvis kråkebollene fjernes, ser det ut som algelandskapet har mekanismer som beskytter det mot tarens gjenetablering. Dette er urovekkende nyheter for havets økosystemer.

Forflata miljø

Trådalger er genetisk sett en mangfoldig gruppe makroalger, men har likevel noen fellesnevnere: De består av tettpakka forgreninger av små algetråder, vokser fort, dekker sjøbunnen som et teppe og mangler helt den tredimensjonale strukturen som tareskogene har. Tareskogene, på sin side, bygger komplekse strukturer og er tilholdssted for utallige krepsdyr, fisk og snegler, og er en av verdens mest effektive primærprodusenter, på linje med tropiske regnskoger. Disse undersjøiske skogene dekker 25 % av klodens kyster og utfører økosystemtjenester verd 800 euro per kilometer. De lagrer karbon, beskytter mot bølger og er leveområde for fiskebestandene som fiskerinæringen lever av. Når tareskogen forsvinner til fordel for trådalgene, er det rike økosystemer med store biologiske og økonomiske verdier som går tapt.

Varme er bare én av mange trusler

Det er ikke høyere temperaturer alene som er årsaken til at tareskogene viker. Forsker Karen Filbee-Dexter ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammen med en australsk kollega samlet trådene fra publisert forskning på feltet i en oversiktsartikkel som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BioScience. Hun forteller at taredøden oftest inntreffer før temperaturen har økt så mye at den i seg selv er dødelig.

- Tareartene er organismer som trives best i kaldt vann, og når temperaturen rundt dem øker, blir deres generelle tilstand og motstandsdyktighet dårligere. Da blir de ekstra sårbare for andre trusler, som overgjødsling, forurensning, fremmede arter, høsting og stormer, sier Filbee-Dexter.

Klimaendringer er altså både direkte og indirekte årsak til tareskogenes nedgang. Men ikke bare gradvise endringer i temperatur, miljø og biologiske interaksjoner kan føre til en havbunn dekket av trådalger. Plutselige hetebølger kan gjøre kort prosess på taredekket i løpet av én sommersesong, slik som var tilfelle i Australia.

Vippepunkt til et nytt økosystem

Når en tidligere tareskog først er fortrengt av trådalger, oppstår nye mekanismer i økosystemet, og det er tilsynelatende vanskelig å komme tilbake til det gamle. Underlaget er opptatt, og de få ledige plassene er dekket av sedimenter som hindrer tarespirer i å feste seg skikkelig på berget. Taren er dessuten avhengig av høy taretetthet for å ha vellykket reproduksjon, så om først litt tare forsvinner, går det raskt nedover.

Dersom en klarte å reversere miljøendringene, kunne kanskje tareskogene gjenoppstå. Men i mange tilfeller er det ikke samsvar mellom miljøforholdene ved vippepunktet til det nye økosystemet og miljøforholdene ved vippepunktet til gjenopprettelsen av det gamle. Det kreves med andre ord en dramatisk forbedring i miljøforholdene for at det gamle økosystemet skal etableres igjen. I biologien kalles dette hysterese.

- Hvis økosystemskiftet mellom tareskog og trådalger er et eksempel på hysterese, har det stor betydning for forvaltningen. Forvaltningsmulighetene blir kraftig reduserte om økosystemet blir låst fast i trådalgestadiet, sier Filbee-Dexter.

Vellykket restaurering i Sydney

Fremdeles trengs mer kunnskap om hva som er direkte årsak til taretapet de forskjellige stedene i verden, slik at forvaltningen på de ulike plassene kan tilpasses de lokale utfordringene. Dette klarte de med hell i Sydney: Her fant de ut at det var den skitne kloakken som bidro til fremveksten av trådalger. De oppgraderte renseanlegget og plantet friske tareplanter oppå algene, og tareskogen klarte å etablere seg på nytt. Her til lands arbeider blant annet Havforskningsinstituttet med å utvikle en metode for å så tare på grus, i det såkalte Grønn grus – prosjektet. Håpet er at tarebegrodd grus kan utplasseres og bidra til reetablering av tareskogene.

Det er de store, globale endringene i temperatur og ekstremvær som er de største truslene for verdens tareskoger. Disse kreftene overkjører tareskogenes kapasitet til å tilpasse seg og overleve, og endringene er ofte for store til at lokal forvaltning kan hamle opp med dem. Derfor vil trolig vippepunktet nås for stadig flere av verdens tareskoger.

Referanse:

Filbee-Dexter, K; Wernberg, T (2017): “Rise of Turfs: A New Battlefront for Globally Declining Kelp Forests” i BioScience. https://doi.org/10.1093/biosci/bix147