Strandryddedagen 2016
Rydd en strand!
Strandryddedagen er et internasjonalt miljøarrangement og Europas fellesdugnad mot forsøpling. I Norge administreres Strandryddedagen av Hold Norge Rent, som er en ideell forening som arbeider mot forsøpling av miljøet. Målet med Strandryddedagen er å rydde den norske kysten for søppel, skaffe en oversikt over hva det marine søppelet består i, og å bidra til økt dokumentasjon av marin forsøpling. Hold Norge rent engasjerer så mange som mulig i kampen mot marin forsøpling, samt opplyse folk og spre kunnskapen vi har om dette alvorlige miljøproblemet. Under Strandryddedagen i 2015 deltok 19 173 personer, 608 838 meter med strand ble ryddet, 244 740 kg søppel ble fjernet og 36 417 timer med frivillig ryddeinnsats ble lagt ned.
I år ble den nasjonale strandryddedagen arrangert 7. mai, men om lag 30 ivrige NIVA-ansatte og familiemedlemmer stilte opp for å rydde Paradisbukta på Huk allerede 3. mai. Etter ryddingen var det grilling av økologisk mat og hyggelig samvær. Dette er tredje året på rad NIVAister stiller opp med gummihansker og søppelsekker på den nasjonale Strandryddedagen. Tidligere har Kjeholmen og Gressholmen blitt ryddet.
Tips mot Q-tips
Primus motor for NIVAs engasjement i Strandryddedagen er stipendiat Inger Lise Nerland Bråte som har mikroplast som forskningsfelt.
- Ved første øyekast var det gledelig at vi fant mye mindre store søppelbiter enn på Gressholmen i fjor og Kjeholmen året før. Men man innser jo fort at det ikke er så rent selv om det ser rent ut, sier Nerland Bråte.
- Det å få plukket opp alle de små plastbitene og fibrene som er på norske strender er nærmet en umulig jobb.
Blant årets ryddegjeng debuterte blant andre Kirk Meyer. Han deltok på Strandryddedagen med sin datter, og sammen var de overveldet av mengden Q-tips på Paradisbuktas strender.
En sannsynlig kilde til Q-tipsen som ble funnet i dette området er antagelig overløpsutslippet til Lysakerfjorden fra VEAS-tunnelen. Overløpsutslippet trer i kraft når vannmengdene til renseanlegget blir for store, for eksempel ved kraftige nedbørsepisoder. Q-tipsene og annet plastsøppel som folk kaster i toalettet finner da veien til de fine strendene våre. Oppfordringen er klar: Kast ikke Q-tips i toalettet!
>> Les mer om hvordan overløpsutslippet til Lysakerfjorden fra VEAS-tunnelen spres i fjorden
Skadelig for dyrelivet
Det aller meste av søppelet på strender og i avsetninger på havbunnen er plast.
>> Les mer hos Miljødirektoratet: Mikroplast - Forekomst, fordeling og effekter
- Mikroplast er veldig små plastbiter - mindre enn 5 mm - og i denne størrelsen er plastforurensing ekstra skadelig for dyrelivet i havet, sier Nerland Bråte.
- Bitene er ikke bare vanskelige å rydde opp, men også mye lettere å få i seg for dyrene som lever i og av havet.
>> Les mer: 9 av 10 havhester har plast i magen
Fra forskningsfronten
I tillegg til MIME-prosjektet, der Inger Lise Nerland Bråte er stipendiat og Kevin Thomas er prosjektleder, er har NIVA en rekke andre mikroplastprosjekter. BASEMAN, som et internasjonalt initiativ fra JPI Oceans med finanisering fra Norges Forskningsråd, har som mål å standardisere metoder for påvisning og analyse av mikroplast i det marine miljø. Også forskningen tilknyttet Kon-Tiki II-ekspedisjonen vil komme mikroplast-forskningen til gode.
- Ny instrumentering har gjort oss i stand til å studere ikke bare størrelsen på plastsøppelet i Stillehavet, men også typene av plast. Dette vil gi oss ny innsikt i mikroplastens adferd, samt bedre identifikasjon av kilder, avslutter Bert van Bavel, forskningsleder ved NIVAs seksjon for miljøkjemi.