På spøkelsesjakt i Oslofjorden

Kanskje har du sett disse uvelkomne gjestene med egne øyne når du har dratt opp tauverk fra vannet eller lett etter blåskjell i fjæra; japansk drivtang, japansk spøkelseskreps og stillehavsøsters? Alle tre artene, som ikke er naturlig hjemmehørende i norske farvann, har blitt introdusert til - og er nå bosatt i - Oslofjorden. Gjestenes trivsel er så god at forskere nå er bekymret for om de kan fortrenge naturlige, stedegne arter og ha en skadelig effekt på økosystemet i fjorden.

Blindpassasjerer

Mange veier fører til Oslofjorden. Stillehavsøstersen ble introdusert til Norge på 80-tallet for kommersiell dyrking, har siden spredd seg og finnes i dag i naturlige habitater langs hele sørlandskysten. Arten kan ha spredd seg både fra oppdrettsanlegg i Norge, via skipstrafikk, og gjennom larvedrift fra etablerte bestander i Sverige og Danmark. Med nye oppdrettsarter følger ofte andre arter med på kjøpet, som parasitter, virus, alger og virvelløse dyr. Japansk drivtang er en slik art, og kom til Europa som blindpassasjer med stillehavsøstersen.

Skip kan frakte med seg nye arter både i ballastvannet og fastsittende på skipets skrog, og med økt handel og globalisering blir stadig flere arter introdusert til nye land.

>> Les mer: Til kamp mot stillehavsøstersen

Kartlegging koster

- Det er dyrt og tidkrevende å kartlegge nye arter, og en fullstendig oversikt over fremmede, marine arter og deres effekt på marine økosystemer finnes ikke, sier Eli Rinde, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

- Samtidig er kunnskap om introduksjoner og spredning av nye arter avgjørende for at de rette tiltakene kan iverksettes for å hindre ytterligere spredning.

Oslofjorden rundt

I et toårig prosjekt for Miljødirektoratet har NIVA derfor undersøkt ulike metoder for å fastsette spredning og økologiske effekter av de fremmede artene, og har vurdert hvilken metode som var mest økonomisk og effektiv.

De to siste somrene har Rinde og hennes NIVA-kollegaer fartet rundt i Oslofjorden og undersøkt båthavner, tau og begroingsplater, vandret i strandsonen, dykket i sjøsonen, målt lys, temperatur og saltholdighet og filmet med undervannskamera. Funnene ble sammenlignet med tidligere observasjoner for å finne ut hvor fort de fremmede artene sprer seg. Samtidig ble egen arbeidsinnsats og tidsbruk per funn av en fremmed art registrert og analysert for å kunne sammenligne effektiviteten av metodene.

Østers øker mest

- Til sammen fant vi sju fremmede marine arter: Crassostrea gigas (stillehavsøsters), Sargassum muticum (japansk drivtang), Dasya baillouviana (strømgarn), Crepidula fornicata (tøffelsnegl), Polysiphonia harveyi (japansk dokke), Heterosiphonia japonica (japansk sjølyng) og Caprella mutica (japansk spøkelseskreps), oppsummerer Rinde.

Av disse viste stillehavsøstersen seg å være mest aggressiv i sin nybrottsvirksomhet: Sannsynligheten for å finne stillehavsøsters økte fra 4 % i 2012 til 80 % i 2016. Japansk drivtang og japansk spøkelseskreps hadde derimot ikke fått økt utbredelse fra 2012 til 2016.

Dørstokkarter

Sju nye marine arter i Oslofjorden høres kanskje ikke så dramatisk ut – men flere står på trappene og bare venter på en anledning til å innta norske farvann. Norge ligger nedstrøms for resten av Europa, og med økte temperaturer og endret havmiljø kan forholdene plutselig ligge til rette for etablering av arter som ikke trivdes her før. Fremmede arter som har etablert seg i våre naboland, og som også kan forventes her til lands, kalles for dørstokkarter. NIVA har i sitt arbeid oppdatert oversikten over dørstokkarter for norskekysten.

 - Kunnskap om slike arter er viktig i arbeidet med tidlig varsling av introduksjon av nye arter, siden det vil gjøre oss spesielt oppmerksomme på å se etter og registrere disse artene, sier Rinde.

Anbefaler videre overvåkning

NIVA foreslår i rapporten "Utvikling av metodikk for overvåking av fremmede marine arter" å bruke den såkalte RAS-metoden (Rapid Assessment Survey) for en rask og effektiv kartlegging av nye fremmede arter, samt å følge opp båthavner som tidligere er undersøkt for å fastsette spredningsraten til artene. NIVA anbefaler samtidig å overvåke bestandsutviklingen til stillehavsøsters og japansk drivtang i Oslofjorden på utvalgte steder.

Studien er et FoU-prosjekt finansiert av Miljødirektoratet, og er utført med bistand fra Statens Naturoppsyn.