Revolusjonerer overvåking av fremmede fiskearter med miljø-DNA

En fisk i en innsjø eller ei elv avgir kontinuerlig DNA til miljøet rundt seg. En liten vannprøve kan derfor inneholde DNA-spor, såkalt miljø-DNA, som gjør at det er mulig å bestemme hvilken art DNA-et kommer fra. Slik kan fremmede fiskearter i elver og innsjøer enkelt avsløres.

– En liten vannprøve er enklere, raskere, billigere – og trolig ofte mer pålitelig – enn tradisjonelle måter som brukes for å påvise fremmede arter, slik som garnfiske og rusefangst, sier Frode Fossøy, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

>> Les mer om bruk av miljø-DNA i forskning og overvåking hos NINA

Kan overvåke stadig flere fremmede arter

Forskere fra NINA og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet nylig testet ut nye såkalte artsspesifikke genetiske markørsett som gjør dem i stand til å påvise flere fremmede fiskearter enn tidligere. En artsspesifikk genetisk markør er en gensekvens som er unik for én art, og én genetisk markør påviser derfor én bestemt art.

– Med de nye genetiske markørene kan vi nå påvise over 10 ulike fremmede fiskearter, sier Fossøy.

Tidligere har forskerne utviklet genetiske markører for å påvise gjedde, mort og ørekyt.

Fossøy og kollegaene har vurdert alle fremmede ferskvannsfisk i Norge og anser at gjedde, ørekyt , pukkelaks og regnbueørret er de viktigste fremmede artene å overvåke i Norge. Alle disse har arts-spesifikke genetiske markører, som innebærer at miljø-DNA vil være en egnet metode for å overvåke dem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Testet grensen for påvisning i Bymarka i Trondheim

Kyvannet og Haukvatnet i Trondheim ble rotenonbehandlet i 2016 for å fjerne den fremmede fiskearten mort, med den følge at all fisk ble utryddet. For å måle sensitiviteten til miljø-DNA-metoden fikk forskerne nylig hjelp av Trondheim kommune og TOFA til å sette ut 20 ørreter på 20 cm i hvert av vannene.

– Eksperimentene i Bymarka viser at vi klarer å påvise fisk i innsjøer også når mengden er så liten som 20 fisk på omtrent 400 gram til sammen, sier Fossøy.

– Så vidt vi vet er dette aldri blitt testet ut i en naturlig innsjø tidligere, og her har vi fått testet dette i to ulike innsjøer.

Påviste gjedde oppstrøms for fiskesperre i Telemarkskanalen

I Telemarkskanalen bruker NINA for 3. året på rad miljø-DNA som overvåkingsmetode. Her har Miljødirektoratet bygget en elektrisk fiskesperre for å hindre at gjedde vandrer opp og forbi en sluse i kanalen da den utgjør en trussel for en viktig storørretbestand lengre opp.

– I 2018 påviste vi for første gang gjedde-DNA på oversiden av fiskesperra. Dette viser at miljø-DNA kan brukes til å besvare konkrete spørsmål fra forvaltningen, sier Fossøy.

En tidskapsel for fremtiden

Å bruke miljø-DNA vil forenkle overvåkingen av fremmede arter. I tillegg vil prøvene kunne gi forskerne og forvaltning nyttig informasjon langt frem i tid.

- Miljø-DNA vil kunne lagres som en tidskapsel for fremtidig analyse, sier Marc Anglès d’Auriac, seniorforsker ved NIVA.

- Vannprøvene inneholder informasjon som i utgangspunktet omfatter alle levende organismer som oppholdt seg i vannet under prøvetakingen og gir et tidsbilde av vannforekomsten som vi kan sammenligne med senere.

Evaluerte overvåkingsprogram i Norge med tanke på bruk av miljø-DNA

Forskerne har vurdert eksisterende overvåkingsprogram for fisk og sett på hvilke program som kan brukes til overvåking av fremmede arter ved å ta ekstra vannprøver.

–Vi konkluderer med at dagens overvåkingsprogram er lite egnet til å påvise fremmede arter fordi disse programmene ikke gjennomføres på steder der risikoen for spredning av fremmede fiskearter er stor. Det vil derfor være nødvendig med egen prøvetaking på spesifikke steder, sier Fossøy, som håper miljø-DNA vil være til stor hjelp for overvåking av fremmede arter.