Økosystemtjenester

Det er en lun julidag på sørlandskysten, med glitrende, lettkruset sjø og måkeskrik kun iblandet sporadisk motordur fra en og annen nabo som vil prøve fiskelykken utaskjærs. Du registrerer en liten stim fiskeyngel nærme seg tærne dine gjennom det klare vannet, mens du vurderer om bøtta med blåskjell du akkurat fylte til randen skal dampes eller nytes i en kremet suppe.

Denne sommerlige sørlandsidyllen baserer seg på velfungerende økosystemer i kystsonen. Folk er avhengige av havet og kysten og ressursene som finnes her for å trives, men også for å overleve. Noen av oss sanker blåskjell og bader, andre fisker og driver oppdrett. I tillegg nyter vi godt av andre tjenester de ulike naturtypene og økosystemene langs kysten gir oss, uten at vi nødvendigvis tenker så nøye over dem. Visste du for eksempel at tareskogen binder opp karbon? Eller at ett blåskjell kan rense vannet tilsvarende et velfylt badekar i løpet av en time?

- Slike direkte og indirekte bidrag fra økosystemene til vår velferd kaller vi økosystemtjenester, forklarer Hege Gundersen, forsker ved Seksjon for marin biologi hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Langs kysten av de nordiske landene leverer altså økosystemene en rekke tjenester av ulik art til både lokalsamfunn og til resten av befolkningen. Men hvilke tjenester er det snakk om? Hvor viktige er de, og hva er de egentlig verdt?

Forskere fra NIVA, Havforskningsinstituttet, GRID-Arendal og AquaBiota Water Research har gått sammen for å gi en oversikt over, og en vurdering av, fordelene og verdiene det er snakk om. De har skrevet en rapport hvor de beskriver tjenester vi nyter godt av fra tareskoger, ålegrasenger, blåskjellbanker og grunne bukter og viker. Dette er naturtyper som til sammen dekker store deler av kystsonen rundt de nordiske landene.

>> Les hele rapporten Ecosystem Services – In the Coastal Zone of the Nordic Countries

Yrende liv

Felles for de fire naturtypene forskerne har tatt for seg, er at de har høyt biologisk mangfold. Det vil si at man kan finne mange forskjellige arter fra både dyreriket og planteriket her - fra myriader av bittesmå bunndyr og opp gjennom næringskjeden til tallrike fisketyper.

- Særlig ålegrasenger og tareskog fungerer som viktige oppvekstområder for flere arter av fisk, skalldyr og planter, inkludert arter vi utnytter kommersielt. Dette er et viktig poeng, sier Gundersen, som er førsteforfatter av rapporten.

>> Les mer: Smått er like godt for ålegras

Innimellom utflukter for å undersøke tilfeldige badegjesters tær, er nemlig sårbar fiskeyngel avhengig av å finne trygge skjulesteder. Blant tarens høyreiste stengler og ålegrasets duvende enger, finnes det flust av både mat og avkroker å stikke seg bort i. Her kan yngelen få sjansen til å bli voksne fisk i relativ fred og ro, før de gir seg de åpne vannmassenes farer i vold.

- At det finnes gode oppvekstområder for fiskearter som vi kjenner fra middagsbordet, er avgjørende for at disse skal kunne havne nettopp der, understreker marinbiologen.

Og det er altså helt uavhengig av om dine fiskehistorier gir best fangst utenfor Sørlandets skjærgård eller i nærmeste dagligvarebutikk.

Karbonlagring

I tillegg til å være vertskap for en rekke arter fra både flora og fauna, er tareskoger og ålegrasenger svært produktive systemer i seg selv – de produserer mye biomasse i egne planter. Hva har dette med meg og min flotte sommerdag å gjøre? tenker du kanskje. Men i det skjulte gjør plantene oss en stor miljøtjeneste. Siden alger og planter har fotosyntese, tas «klimagassen» CO2 ut av atmosfæren og lagres som karbon i vegetasjon som tare og ålegras. Mye biomasse betyr altså at mye CO2 forsvinner fra lufta.

- Karbonlagring er godt dokumentert i ålegras. Når plantene dør samles rester av blader og røtter på den myke bunnen de vokser på, og karbonet blir værende i økosystemet, sier Hege Gundersen.

Tare, på sin side, vokser på hard steinbunn. Her er det lite som holder igjen plantedeler som rives løs; dette materialet flyter av gårde med strømmen til andre deler av havbunnen.

- Men, tarerestene forsvinner imidlertid ikke. Det gir grunn til å tro at også de store tareskogene langs kysten vår er viktige bidragsytere til karbonlagring også etter at de er døde, det er bare mye vanskeligere å påvise, påpeker Gundersen.

Hvor mye karbon som bindes opp i død tare, og hvor dette skjer, er et av temaene det er nødvendig å undersøke grundigere, ifølge forfatterne av rapporten. NIVA og nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere er i disse dager i full sving med flere forskningsprosjekter på tarens egenskaper, effekter og tjenester for miljøet. I prosjektet KELPEX skal forskerne kvantifisere tareproduksjon og eksport i tillegg til å studere tarens bidrag til andre økosystemer. Videre skal KELPFLOAT finne akkumulasjonsområder for tareplanter via avanserte strømmodeller, mens KELPPRO skal se på effekter av tareoppdrett på havmiljøet. Dette er prosjekter som alle er biter i det store puslespillet om tarens rolle i karbonsyklusen.

>> Les også: Krabber bidrar til gjenvekst av tareskog

Høsting gir store verdier

Tarens skjebne er vel neppe det som er lengst frem i pannebrasken når du vasser i sørlandsfjæra, men om du skal ha dessert for å komplettere kveldens blåskjellmåltid, kan kanskje taren spille en rolle allikevel. Runder du måltidet av med en iskrem, er det gode muligheter for at det er nettopp tare som bidrar til isens kremete konsistens.

For selv om tare har lang tradisjon som gjødsel, øker interessen for mat basert på alger og tang, og ikke minst for de hundrevis av forskjellige produkter som lages av alginat. Alginat er et stoff som utvinnes blant annet fra tare, og med sin evne til å fortykke, stabilisere og danne geleer, brukes det ofte som tilsetning i ulike matvarer, deriblant iskrem, og i medisiner.

I rapporten har forskerne vurdert det økonomiske potensialet for tareskog.

- I tillegg til mulighetene for å produsere mer alginat, mener aktører som Akvaplan-niva og SINTEF at det er et stort potensial for tare innen biodrivstoffproduksjon, forteller Gundersen.

Det økende behovet for ikke-fossil energi har gjort tare interessant i denne sammenhengen, og til sammen kan dette omsettes i store penger:

- Et optimistisk estimat sier at Norge alene sies å være i stand til å dyrke 20 millioner tonn tare med en årlig verdiskapning på førti milliarder kroner, sier NIVA-forskeren.

- Konsekvensene av kommersiell taredyrking vet vi imidlertid ikke omfanget av, så dette er noe vi undersøker nøyere i forskningsprosjektet KELPRO.

Også blåskjell kan ha et økonomisk potensial for dyrking, ifølge rapportforfatterne.

- Tradisjonelt har blåskjell vært mer brukt som dyrefôr enn som menneskeføde, men kjøttet er faktisk en god kilde til både jern, selen og vitamin B12. Muslingene har små men sunne mengder fett, med en stor andel omega-3 fettsyrer, sier Gundersen.

Vannrensende vomfyll

Enten man foretrekker dem hvitvinsdampet eller som suppeingrediens, gjør blåskjell en viktig innsats som både mennesker, dyr og planter nyter godt av. De er med på å holde vannet langs kysten vår klart og rent.

De blå muslingene er filtrerende organismer som tar til seg næring ved å sile ut planteplankton fra vannet.

- Filtreringsarbeidet gir dem en nøkkelrolle i økosystemet, spesielt i lys av problemet med overgjødsling menneskelige aktiviteter har skapt i Østersjøen og Skagerrak, sier Gundersen.

- Når blåskjell spiser planteplankton binder de opp næringssalter, og når de høstes og brukes som mat, dyrefôr eller gjødsel tas overflødige næringssalter ut av havet.

>> Les også: Overgjødsling og varmere vann kan bety trøbbel i Skagerrak

I tillegg har blåskjell evnen til å ta opp og fjerne organiske miljøgifter. De kan for eksempel filtrere ut giftige alger og slik forhindre farlige algeoppblomstringer. Muslinger kan lagre relativt store mengder giftstoffer uten selv å bli særlig påvirket. Gjennom sitt lange livsløp kan de derfor hindre at disse stoffene ender opp i mer fintfølende organismer, og det forskes på om blåskjell kan brukes til rensing av kloakk.

Ansvarlig forvaltning

Rapporten er en del av TemaNord-serien bestilt av Nordisk Ministerråd, og studien er den første som ser på økosystemtjenestene i kystsonen til de de nordiske landende under ett. I sammenstillingen av forskningen som er gjort på disse områdene, gir forskerne innspill til forvaltning av ressursene.

- Det er lett å fokusere på hvilke tjenester vi får av økosystemene, hva de kan levere, hva vi kan høste og så videre, men det er viktig å huske på at disse naturtypene også spiller en viktig rolle for andre økosystemer. De er grunnpilarer for det biologiske mangfoldet i kystsonen, og vi er avhengige av at de forvaltes på en bærekraftig måte for at de skal kunne gi oss de godene de gjør i dag også i fremtiden, understreker NIVA-forskeren.

Fra politisk hold blir også bærekraft i utnyttingen av mulighetene fremhevet. Stortingsmelding 22 av 24. mars i år tar for seg hav i utenriks- og utviklingspolitikken, og bærekraftig bruk og verdiskaping er et av de prioriterte innsatsområdene. «[Meldingen] løfter også frem de store mulighetene som havet omfatter for Norge i årene fremover, og understreker samtidig viktigheten av å bekjempe alvorlige miljøutfordringer og ikke-bærekraftig bruk.» heter det på Regjeringen sine nettsider.

I prosjektet har forskerne også identifisert viktige kunnskapshull. Tarens rolle i forbindelse med karbonlagring er nevnt, men dette er bare et av områdene hvor kunnskapen vår er ufullstendig.

- Generelt sett er det behov for flere studier som tar for seg verdisetting av marine økosystemtjenester og hva slags merverdi disse gir til lokalsamfunnene, også hva kroner og øre angår. Dette er nødvendig for å sikre at verdiene blir tatt med i vurderingen når beslutninger skal tas, avslutter Hege Gundersen.

FNs dag for verdens hav

8. juni er FNs internasjonale dag for verdens hav. Ideen om opprettelse av en egen dag ble for første gang lansert på verdenskonferansen i Rio i 1992, men først i 2008 vedtok FNs generalforsamling resolusjon A/RES/63/111 som fastslår at verdens hav skal markeres på denne datoen. Medlemslandene oppfordres til å øke satsing på forskning og å dele informasjon om verdens hav, for å styrke felles kunnskap om havene og navigasjonen der, spesielt i internasjonalt farvann, i havner og i verneverdige områder.

Tidlig ute med å gi offentligheten innblikk i livet under vann var franskmannen Jacques-Yves Cousteau, en pionér innen dykking og undervannsfotografering. Mange marinbiologer, også i NIVA, har latt seg inspirere av Cousteau. I en ny film kalt Jacques – Havets erobrer følger vi historien om havforskeren og filmregissøren som dedikerte livet sitt til havet. Filmen har Norgespremiere under Oslo Pix 8-13. juni, og kommer på kino 7. juli. Se trailer i vinduet under og les mer om filmen her.