Norges største ørret blir stadig mindre

I noen av innsjøene våre lever såkalt storørret, populært kalt "innlandsfiskerens laks". Disse stammene vokser seg særlig store og er derfor attraktive og verdifulle ressurser for sportsfiske. Men forekomstene i Norge er begrenset, og bestandene er svært sårbare ovenfor miljøendringer og beskatning.

Hunderørreten, som har fått navnet etter Hunderfossen, lever barneårene i Gudbrandsdalslågen og ungdoms- og voksenårene i Mjøsa. Gjennom sommeren og utover høsten vandrer kjønnsmoden ørret tilbake til oppvekstelva for å gyte. Hunderfossen, som fra naturens side var et kraftig stryk, satte virkelig fiskens hoppe- og svømmeferdigheter på prøve. Dette har trolig vært den viktigste årsaken til at hunderørreten har vokst seg så mye større enn de andre storørretbestandene i Mjøsa. Derfor er det bemerkelsesverdig at denne ørretbestanden har hatt en reduksjon i gjennomsnittsstørrelse de siste tiårene.

For å forstå bakgrunnen for dette, må vi over førti år tilbake i tid.

Bygging av kraftverk resulterte i unike dataserier

Tidlig på 1960-tallet ble det bygget et stort kraftverk i Hunderfossen. Dammen hindret all oppvandring av fisk forbi kraftverket og kunne dermed ødelegge en av Norges mest spesielle bestander av ørret. For å berge hunderørreten, ble det bygget en fisketrapp som skulle lede fisken forbi dammen.

Professor Asbjørn Vøllestad ved Universitetet i Oslo (UiO) har spesialisert seg på dynamikken i fiskebestander i ferskvann, og han forteller at denne trappen også bød på muligheter for å overvåke bestanden.

- Trappen ledet fisken inn i et fangstkammer, slik at all fisk kunne måles, veies og merkes individuelt. I tillegg har det blitt tatt prøver av skjell fra hver fisk, som kan gi informasjon om fiskens vekst på samme måte som årringene i et tre. Dermed kan vi rekonstruere livsløpet til hver enkelt fisk i stor detalj.

Takket være noen framsynte forskere og forvaltere som så betydningen av denne informasjonen, har merkingen og målingene blitt gjennomført på tilnærmet samme måte helt siden starten på 1960-tallet og fram til 2016.

- Dette materialet har gitt oss informasjon om vekst, vandringer og gyting for mer enn ni tusen ørret for en periode på over førti år. Både detaljrikheten i materialet, og lengden på tidsserien, er unik når det gjelder økologiske studier av villfisk, sier Vøllestad.

Mye informasjon kan leses ut ifra et ørretskjell, blant annet kan det gi informasjon om fiskens vekst på samme måte som årringene i et tre. (Foto: Atle Rustadbakken).

Ungfisken i elva vokser saktere

Ved å analysere skjellene fra et stort antall ørret i detalj, har forskerne klart å beregne hvor raskt ørreten har vokst et gitt år, hvilket år den vandret fra Gudbrandsdalslågen ut i Mjøsa, når den første gang ble kjønnsmoden og vandret tilbake i elva for å gyte, og hvor mange ganger den har gytt i årene som fulgte.

All denne informasjonen har stipendiat Chloé Nater ved UiO nå analysert ved bruk av avanserte statistiske metoder i forskningsprosjektet SUSTAIN. Svarene har gitt ny innsikt i hvordan ørreten vokser og viser endringer i størrelse over tid. Det hele er nylig publisert i tidsskriftet Ecology.

- Ungfisken vokser relativt langsomt mens den lever i elva, men veksten øker kraftig etter at den har vandret ut i Mjøsa og fått tilgang på mer næringsrike byttedyr. Det er påfallende at vekstraten hos ungfisk i elva har sunket jevnt og trutt fra 64 millimeter i året til 56 millimeter i året i perioden 1970-2000, mens det ikke er noe tilsvarende trend for vekst i innsjøen. Dette tyder på at den reduserte størrelsen på ørreten skyldes forhold i elva som påvirker ørreten de første leveårene, forteller Nater.

Videre studier av forholdene i elva vil kunne gi mer kunnskap om årsakene til den reduserte veksten.

- Forhold som årlig variasjon i vannføring og vanntemperatur synes å ha liten effekt. Vi ønsker å undersøke videre om endrede næringsforhold eller andre faktorer i elva kan være en årsak, sier Nater.

I tidligere studier har forskere foreslått at fisketrappa har favorisert mellomstore individer, altså at det er disse som har kommet seg lettest gjennom hindringen som trappa tross alt er for ørreten. Et slikt forslag fordrer at fisken har endret seg evolusjonært gjennom årene for å tilpasse seg hindringen. Dette vil i så fall være en såkalt evolusjonær mekanisme som må undersøkes med genetiske studier.

Hvordan påvirkes hunderørreten av miljøendringer i Mjøsa?

Til tross for at forskerne ikke finner klare endringer i ørretens tilvekst etter at den har vandret ut i Mjøsa og forsyner seg av matfatet der, jobber de videre med å analysere overlevelse og rekruttering, og undersøker mulige koblinger til ulike typer påvirkninger. Endringer i størrelse på voksenfisken kan være en følgeeffekt av størrelse ved utvandring fra elva, men også en kombinert effekt av både elvevekst, fiske, klima og andre forhold i innsjøen kan ha betydning for bestanden som helhet.

Vannkvaliteten og planktonsamfunnet i Mjøsa har helt siden 1970-tallet blitt overvåket inngående av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver og Miljødirektoratet. Vanntemperaturen har økt i denne perioden, samtidig som vannkvaliteten har blitt bedre og mengden alger og dyreplankton er redusert. Forskerne har nå sammenstilt de store datamengdene for både vannkvalitet og vekst av hunderørreten i egne databaser, slik at det er lettere å kombinere denne informasjonen.

- Målet på sikt er at disse verdifulle dataene skal bli lettere tilgjengelig også for andre forskere, sier Jannicke Moe, seniorforsker i NIVA, som har jobbet med oppbyggingen og dokumentasjonen av databasene for vannkvalitet og vekst.

>> Les mer: Sjøer blir varmere over hele kloden

Hunderfossen ble demt opp på 1960-tallet. (Foto: Wikimedia Commons).

Informasjon om byttefisk er en "missing link"

Fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark, Atle Rustadbakken, er enig i at det er mer å finne ut om Norges største ørret. Han er en av dem som har vært sentrale i arbeidet med overvåkningen av hunderørreten, og de siste femten årene har han samarbeidet med forsker og initiativtaker Per Aass om å analysere og tolke de innsamlede ørretskjellene.

Rustadbakken mener at bedret vannkvalitet og økt siktbarhet i Mjøsa bør være gunstig for ørreten, som jakter ved bruk av synet i de åpne vannmassene. Samtidig etterlyser han mer kunnskap om fisken ørreten jakter på:

- Krøkla synes å være en nøkkelart for hunderørretens diett, sammen med lagesild og sik. Tilgangen på egnet byttefisk for ørreten har helt sikkert en avgjørende betydning, men vi vet dessverre for lite om hvordan krøklebestanden har variert i Mjøsa gjennom denne aktuelle tiden.

Arven etter Aass og Prøysen

Helt siden Prøysen seilte på Mjøsa på 60-tallet og Per Aass fikk bygget fella i fisketrappa i Hunderfossen, har alt fra statlige organer, regulanten av elva og forskningsinstitutter til dedikerte enkeltpersoner vært i sving i landets største innsjø. Fiske og fiskens vandring, vannkvalitet, miljøgifter og klimaendringer har alle vært viktige temaer for Mjøsa - og er det fortsatt i dag.

Mens forskerne i SUSTAIN-prosjektet bruker detaljkunnskap fra tiår med overvåkning til å forstå hva som ligger bak forskjellene i vekst og overlevelse hos ørret, signerte politikere rundt Mjøsa i 2016 en deklarasjon om en ny Mjøsaksjon med fokus på miljøgifter. Den 12. mars i år ble det på et seminar på Lillehammer bestemt at Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver, i samråd med Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune, skal ta ansvar for å opprette en prosjektgruppe som skal følge opp det videre arbeidet mot miljøgifter i Mjøsa. Dette innebærer at kommunene og fylkene rundt Mjøsa skal forplikte seg til å arbeide med å få innsjøen fri for miljøgifter – noe som også vil komme ørreten til gode.

- De lange og omfattende datasettene fra overvåkingen av Mjøsa, kombinert med lokal kunnskap, er essensielle for å forstå og forutsi endringer i dette økosystemet, avslutter Jannicke Moe.

Fakta:

-Forsker Per Aass satte i gang arbeider med innsamling av skjellmateriale og startet merking av ørreten på 1960-tallet. Han har analysert de fleste av ørretskjellene, de siste 15 årene i samarbeid med Atle Rustadbakken, fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark.

-Overvåkningsprogrammet har i de senere år vært drevet etter pålegg fra Fylkesmannen i Oppland med datastøtte fra Fylkesmannen i Hedmark, mens praktisk arbeid i fiskefella er utført av regulanten Oppland Energi.

-Analysene av vekstdataene til hunderørreten er et samarbeid mellom CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitetet i Oslo) og NIVA (Norsk institutt for vannforskning)

-Hunderørreten i Mjøsa er ett av flere case studies i NFR-prosjektet SUSTAIN, som fokuserer forvaltning av fornybare ressurser i ulike økosystemer

Referanser:

Nater, C., Rustadbakken, A., Ergon, T., Langangen, Ø., Moe, J., Vindenes, Y., Vøllestad, A., Aass, P. 2018. Individual heterogeneity and early life conditions shape growth in a freshwater top-predator. Ecology. DOI:10.1002/ecy.2178

Haugen, T. O., P. Aass, N. C. Stenseth, and L. A. Vøllestad. 2008. Changes in selection and evolutionary responses in migratory brown trout following the construction of a fish ladder. Evolutionary Applications 1:319–335.

Aass P., Rustadbakken A., Moe S.J., Lund E. & Qvenild T., 2017. Life-history data on Hunder brown trout (Salmo trutta) from Lake Mjøsa, Norway. Freshwater Metadata Journal 25: 1-11.doi.org/10.15504/fmj.2017.25

Løvik, J.E., Moe, S.J., 2016. Time series of plankton data from Lake Mjøsa, Norway. Freshwater Metadata Journal 18, 1-9. doi.org/10.15504/fmj.2016.18