Mindre kvikksølv i ferskvannsfisk

Målingene er gjort i Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland - et område som i forskningssammenheng gjerne kalles Fennoskandia. Hensikten har vært å kartlegge effekter på konsentrasjoner i fisk fra kvikksølv som kommer langtransportert gjennom luft.

- Fisk i ferskvannssystemer er en viktig eksponeringskilde av miljøgiften kvikksølv for både oss mennesker og vilt, og fisk regnes derfor som en kritisk reseptor for langtransportert luftforurensing av kvikksølv, sier Hans Fredrik Veiteberg Braaten, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Kvikksølv finnes naturlig i jordskorpa, men gjennom blant annet industriprosesser frigjøres det til omgivelsene. I gassform kan det giftige grunnstoffet transporteres over lange avstander og ende opp i miljøet på helt andre deler av kloden enn der det slippes ut.

Les mer: Norsk ferskvannsfisk: Et lager av kvikksølv

Slike verdensomspennende miljøproblemer krever internasjonale løsninger, og 16. august i år trådte Minamatakonvensjonen i kraft. Konvensjonen har fått navn etter den største kvikksølvskandalen i nyere tid: store industriutslipp til en fjord i Minamata i Japan på 1950-tallet som har krevd drøyt tusen menneskeliv. Dette er en global avtale der hovedmålet er å beskytte både helsa vår og miljøet fra menneskeskapte utslipp av kvikksølv. Men for å kunne dokumentere effekten av konvensjonen, vil det de kommende månedene og årene være særlig viktig med gode systemer for overvåking av kvikksølv i miljøet.

Ny database viser endringer over tid

Her oppe i nord har vi et spesielt godt utgangspunkt for å følge med på utviklingen, siden vi har overvåket kvikksølvnivåene i fisk helt siden midten av 1960-tallet. Dette er unikt i verdenssammenheng.

- En så lang tidsserie med målinger gir en enestående mulighet for å kunne si noe om endringer av nivåer over tid, forklarer Braaten.

Sammen med Staffan Åkerblom, forsker fra Sveriges Landbruksuniversitet (SLU), har han ledet arbeidet med å samle store mengder data fra femti år med overvåking gjort av ulike instanser. Resultatet er den største kjente databasen i sitt slag.

- Databasen består nå av over femti tusen unike registreringer av kvikksølv i fisk fra cirka 2 700 innsjøer og elver i Fennoskandia. Målingene er gjennomført i perioden fra 1965 til 2015 og representerer et bredt spekter av klima, deposisjon av ulike forurensinger og landtyper typiske for boreale, sub-arktiske og arktiske økosystemer.

Arbeidet er nylig publisert i en internasjonal rapport.

Reduserte lokale utslipp gir lavere giftnivå

I den ferske rapporten viser forskerne at konsentrasjonene av kvikksølv i fisk er redusert i løpet av perioden målingene er gjort. Selv om variasjonen mellom innsjøene er stor, skyldes nedgangen sannsynligvis at de lokale tilførslene av kvikksølv fra industri har blitt betydelig mindre siden 1980-tallet.

For også i de fennoskandiske landene har vi hatt industri som har brukt og sluppet ut kvikksølv lokalt i miljøet, enten til atmosfæren eller direkte til omkringliggende land og vann.

– Særlig i Sverige ble mange innsjøer med industriutslipp overvåket på 70- og 80-tallet. Nedgangen viser at tiltakene lokale og nasjonale myndigheter har iverksatt for å redusere slike utslipp fungerer, sier Staffan Åkerblom.

Lange tidsserier er viktige for å se trender for miljøgifter over tid. Hans Fredrik Veiteberg Braaten viser frem fangsten i forbindelse med et annet prosjekt. (Foto: Eirik Fjeld/NIVA)

Fremdeles høye nivåer av langtransportert kvikksølv

I arbeidet med databasen har det vært viktig å skille innsjøene som har vært påvirket av de lokale industrielle utslippene av kvikksølv, fra sjøer som har atmosfærisk langtransport som hovedkilde til kvikksølv. Et slikt skille er en forutsetning for å kunne si noe om hvor mye kvikksølv som kommer luftveien langveis fra og hvordan dette påvirker nivåene i fisk.

- Vi så at den nedadgående trenden av kvikksølv i fisk siden 1965 var tydelig for hele databasen samlet, men for innsjøene som hovedsakelig var påvirket av langtransportert atmosfærisk kvikksølv var det ikke mulig å dokumentere noen endring av nivåene i fisk. Tallene fra disse sjøene viser at historiske utslipp av kvikksølv og andre lands synder påvirker nivåene vi ser i dag, forklarer seniorforsker ved NIVA Heleen de Wit, som har hatt hovedansvaret for arbeidet.

De Wit påpeker at nivåene av kvikksølv i fisk er høye mange steder i verden, også langt unna betydelige utslippskilder. Ofte er de høyere enn omsetningsgrenser satt av Verdens Helseorganisasjon for å beskyttelse menneskers helse.

- Materialet vi nå har samlet inn viser at konsentrasjonene av kvikksølv i fisk fra Fennoskandia varierer i stor grad mellom vannlokalitetene, men nivåene er høyere enn EUs grense for kvikksølv i biota gjennom Vanndirektivet i nær sagt alle undersøkte fiskepopulasjoner.

Les også: Miljøgiftstatus langs norskekysten

Den internasjonale avtalen blir avgjørende

At kvikksølvnivåene holder seg høye selv om lokale utslipp reduseres eller stopper opp, understreker nødvendigheten av å samarbeide internasjonalt om dette forurensningsproblemet. Minamatakonvensjonen binder avtalepartnerne til å trappe ned utslippene sine av tungmetallet, og på sikt er målet å stoppe all bruk av kvikksølv.

Partene som har signert og ratifisert avtalen hadde sitt første møte 24.-29. september, og arbeidet vil nå gå i gang for fullt med å følge opp forpliktelsene. Hans Fredrik Veiteberg Braaten understreker at det vil bli avgjørende å ha tilgang på gode overvåkingsdata fremover for å kunne vurdere hvor vidt verdenssamfunnet oppnår de ønskede resultatene av konvensjonen.

- Den nye fiskedatabasen er en verdifull kilde til informasjon for ytterligere overvåking av effekter fra kvikksølv i miljøet, sier NIVA-forskeren.

Spesielt viktig er det å følge med på innsjøene som hovedsakelig påvirkes av langtransportert atmosfærisk kvikksølv.

- Disse sjøene vil bli sentrale for å vurdere effektene av tidligere og nåværende politikk for å redusere kvikksølv i miljøet, som for eksempel Minamatakonvensjonen, avslutter Braaten.

Les mer: Kina viktig i globalt miljøsamarbeid

Initiativet for prosjektet ble tatt av ICP Waters, et internasjonalt samarbeidsprogram for vurdering og overvåking av effektene fra luftforurensinger på elver og innsjøer. Det er også støttet av Forskningsrådet gjennom prosjektet Climer.

Referanse

Hans Fredrik Veiteberg Braaten m.fl: Spatial and temporal trends of mercury in freshwater fish in Fennoscandia (1965-2015). NIVA-rapport. 2017. ISBN 978-82-577-6914-7