Miljøgiftstatus i Hovinbekken og Mærradalsbekken
NIVA har analysert vannkvaliteten i elvene, undersøkt fisk for metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), samt om fisken har plastpartikler i magen. Noen av metallene (f.eks. sink) fungerer som mikronæringsstoffer som er helt nødvendige i lave konsentrasjoner, men som blir giftige i høye konsentrasjoner. Andre er miljøgifter og har direkte negative effekter på både helse og miljø, for eksempel bly, kadmium og kvikksølv. På grunn av de uheldige effektene, er det strenge regler mot å bruke og slippe ut slike metaller. Dette er altså stoffer vi helst ikke vil spise, men som det likevel finnes litt av i maten vår.
Vannkvalitet
I undersøkelsen i august 2019 ble det tatt vannprøver og fanget fisk ved tre stasjoner i Mærradalsbekken og to stasjoner i Hovinbekken. Begge elvene er kalkrike og pH var svakt basisk. Nitratkonsentrasjonene var på prøvetakingstidspunktet høye og tilsvarte «dårlig» eller «svært dårlig» tilstand ifølge vannforskriftens grenseverdier for nitrogen. En stor andel av nitrat antas å komme fra kloakk, selv om atmosfærisk avsatt nitrat kan utgjøre et vesentlig bidrag, spesielt under nedbørsepisoder. Konsentrasjonen av metaller var lavere enn gjeldende miljøkvalitetsstandarder (EQS). Et unntak var halvmetallet arsen som i Mærradalsbekken var marginalt over miljøkvalitetsstandarden EQS.
Hovinbekken og Mærradalsbekkens nedbørfelt (data fra NVE) og plassering av stasjonene. ©Kartverket.
Tegn til forurensing fra veg og trafikk
Forskerne fanget til sammen 63 ørret og 20 bekkerøye i Mærradalsbekken og Hovinbekken. Fiskene ble dissekert og analysert for innhold av utvalgte grunnstoffer i gjelle- og levervev, omdannede PAH-forbindelser i galle, samt mikroplast i magen. Det ble funnet høye nivåer av metallene kobber og sink i fiskenes gjeller og lever, mye høyere enn det som ble påvist i Akerselva og Lysakerelva i 2018. Nivåene var høye nok til at de kan ha påvirket fisken negativt. Fisk har imidlertid også evne til å binde opp disse metallene i ufarlig form i for eksempel lever, og toksiske effekter ble ikke undersøkt. Man skal ikke lenger tilbake enn 2017 og 2018 for å finne episoder med fiskedød i Mærradalsbekken og Hovinbekken. Også nedbrytingsprodukter av PAH-stoffene fenantren, pyren og benzo(a)pyren i fiskenes galle var høyere enn det som observeres i relativt upåvirkede elver. Det antas at avrenning fra veg og trafikk er en viktig kilde til kobber, sink og PAH i disse bekkene.
Kvikksølvnivåer i fisk som i Norden forøvrig
For kvikksølv er det etablert to ulike typer grenseverdier. Den ene verdien, miljøkvalitetsstandarden (EQS) er gitt i vanndirektivet, og er satt til 20 mikrogram kvikksølv per kilogram fisk. Den andre grenseverdien er satt av Mattilsynet og er en omsetningsgrense for fisk til konsum. Sistnevnte grenseverdi er mye høyere, 500 mikrogram kvikksølv per kilogram fisk. Alle fiskene forskerne fanget, med unntak av noen få bekkerøyer fra Hovinbekken, overskred miljøkvalitetsstandarden, men alle var lavere enn omsetningsgrensen for fisk til konsum. Dette er et vanlig bilde også for ørret fra elver lite påvirket av lokale kilder: Vannforskriftens miljøkvalitetsstandard overskrides, mens verdiene er godt under omsetningsgrensen. Kvikksølvet er ofte langtransportert og det er dessverre derfor få tiltak man kan iverksette lokalt i Norge.
Mattilsynets generelle råd for konsum av ferskvannsfisk kan du lese mer om her
El-fiske i Mærradalsbekken (f.v. Jan Erik Thrane og Espen Lund, NIVA). Foto: Kine Bæk, NIVA.
Mikroplast
Funn av mikroplast i miljøet har fått stor oppmerksomhet de siste årene. I tidligere undersøkelser er det funnet plastpartikler i fordøyelsessystemet hos fisk. Som en del av dette oppdraget har NIVA derfor analysert hvor mye mikroplast som fantes i tarm og fiskemager.
- Vi fant ca. 0,5 mikroplastpartikler per individ, sier Øyvind Garmo, forsker i NIVA og førsteforfatter av rapporten.
Antall partikler varierte fra 0 til 13 i den enkelte fisk, det samme som ble funnet i Akerselva og Lysakerelva i 2018. Antallet fisk som faktisk hadde partikler i seg varierte mellom de ulike fiskestasjonene i elvene og lå på mellom 33 og 65 %.
- Vi vet lite om effektene av mikroplast, men vi finner det mange steder. Per i dag har vi ikke grunnlag for å tro at det er farlig å spise fisk med mikroplast i magen, men det er uansett fint å forhindre at det blir mer mikroplast i verden; ta med deg søppelet hjem etter fisketuren!, avslutter Garmo.
Referanse:
Kontakt:
Øyvind Garmo, forsker og regionsleder
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Telefon: +47 917 24 722
Epost: oyvind.garmo@niva.no
Thomas Ruud
Vannforvalter, Natur og forurensning
Bymiljøetaten, Oslo kommune
Epost: thomas.ruud@bym.oslo.kommune.no