Miljøgift oversett i 30 år

Det er i metallindustrien, spesielt de delene av industrien som driver med forkromming, at forskerne fra NIVA og Tsinghua-universitetet i Beijing har funnet forekomster av den nye miljøgiften, en polyfluorinert forbindelse kalt F-53B.

F-53B har mange likheter i den kjemiske strukturen med perfluoroktylsulfonat (PFOS), en miljøgift som har vært i utstrakt bruk helt siden 1950-tallet. PFOS har ikke bare blitt hyppig brukt i metallindustrien, men også i tekstiler, brannskum og impregneringsmidler.  Det har medført store utslipp, og som en følge har konsekvensene av PFOS gradvis blitt gjenstand for forskeres oppmerksomhet. PFOS har blitt funnet å være moderat giftig ved gjentatt eksponering, har uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet og kan potensielt skade reproduksjonen hos pattedyr.

Likheten med PFOS gjør det rimelig å anta at F-53B kan inneha de samme egenskapene og opptre på samme måte i miljøet. Forskerne ønsket dermed å se nærmere på virkningene av F-35B, som har blitt oversett i en årrekke.

Moderat giftig og like persistent

Forskerne tok prøver av vannet i renseanlegget for det industrielle avløpsvannet, i det kommunale renseanlegget og i Ouijang-elven som mottar vannet fra renseanleggene. Laboratorietester påviste F-53B i samtlige vannkilder.  Resultatene fra laboratoriet viste videre – blant annet gjennom toksikologiske tester på sebrafisk - at F-53B er moderat giftig, og like persistent mot nedbrytning som PFOS.

Vestlige land startet i 2002 utfasing av PFOS nettopp på grunn av slike skadevirkninger. Den ble også inkludert i Stockholm-konvensjonen fra 2009. Konvensjonen, som trådte i kraft i 2004, ble opprettet for å beskytte helse og miljø mot persistente organiske miljøgifter. Over 170 land, deriblant Kina, har ratifisert konvensjonen som forplikter dem til å fase ut de farligste miljøgiftene.

Den økende etterspørselen etter alternativer til PFOS kan føre til spredning av F-53B, varsler forskerne i rapporten.

En global utfordring

Internasjonal handel med produkter gjør også at helse- og miljøfarlige kjemikalier blir transportert. Ved bruk av disse produktene på destinasjonsstedet, og senere som avfall, kan utslipp oppstå langt fra produksjonsstedet.

- For det første viser dette at vi ikke kan anta at de industrielle forbindelsene som brukes i utviklingsland er de samme som brukes i vestlige land, oppsummerer Christopher Harman, forsker ved NIVA.

- For det andre gir eksistensen og bruken av denne forbindelsen i flere tiår – som virker å ha unngått oppmerksomheten til forskere og myndigheter – en påminnelse om at de fluorholdige forbindelsene som hittil er analysert ikke er tilstrekkelig for en full forståelse av fluorkjemisk forurensning.