Liten fjord med store utfordringer

Vestsiden av Gunneklevfjorden i Porsgrunn kommune består av den opprinnelige halvøya Herøya, som er formet og utvidet av flere ekspanderinger av Norsk Hydros fabrikkanlegg. Hydro har drevet industriell produksjon på Herøya siden 1929 - og etterlatt tydelige fotavtrykk i vannmiljøet.

En ny rapport viser at fjorden viser stor forbedring i forurensningstilstanden, men at det samtidig er en rekke utfordringer igjen før en eventuell friskmelding.

Flere tiår med forurensning

Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i samarbeid med NGI, på oppdrag fra Norsk Hydro.

- Gunneklevfjorden har vært brukt som resipient for industrielt avløpsvann over mange tiår, sier Marianne Olsen, forsker i NIVA.

- Utslippene - som i all hovedsak har vært innenfor gjeldende rammer da de fant sted - har vi vært klar over lenge og et betydelig datagrunnlag fra tidligere år har vært tilgjengelig for oss. Imidlertid har omfanget av nyere data vært mer begrenset, så vi har i dette prosjektet gjennomført en omfattende kartlegging av vann, sedimenter, zooplankton, bunndyr og fisk – i tillegg til undersøkelser og eksperimenter for å forstå hva som påvirker dagens forurensningssituasjon og hvilke tiltaksløsninger som kan være aktuelle.

På bedringens vei

Rapporten slår fast at det har vært en betydelig forbedring i forurensningstilstanden i overflatesedimentene de siste 25 årene, men understreker også at sedimentene i overflaten fremdeles er meget sterkt forurenset – og da særlig av kvikksølv og klororganiske forbindelser som dioksiner og furaner. Det er imidlertid grunn til å tro at den naturlige forbedringen vil fortsette.

- Konsentrasjonene av miljøgifter i vannet er høyest rett over sjøbunnen, noe som tyder på transport fra sedimentene på bunnen til vannet over, sier Olsen.

- Konsentrasjonene i vannet er likevel så lave at tilstanden vurderes som god i henhold til EUs grenseverdier (EQS verdier – Environmental Quality Standards) for vann. Utlekkingen fra sedimentene har minimal betydning for transport av miljøgifter ut av Gunneklevfjorden.

Beregninger viser at det hvert år transporteres ca. 0,5 kg kvikksølv og ca. 70 mg dioksiner/furaner ut fra Gunneklevfjorden til Frierfjorden. Dioksintransporten fra Gunneklevfjorden representerer mindre enn 10 % av den videre transporten av dioksiner fra Frierfjorden og ut i neste fjordavsnitt.

- Gunneklevfjorden kan dermed ikke sies å være noen vesentlig kilde til dioksinspredning i de ytre fjordområdene i Grenland, sier Olsen.

>> Les også: Miljøgiftstatus langs norskekysten

Verdifull undervannseng

Gunneklevfjorden er et spesielt brakkvannsøkosystem. Den sørøstre delen av fjorden har en stor og biologisk verdifull undervannseng som har viktige økosystemfunksjoner og gir grunnlag for en betydelig mengde fisk av både ferskvanns- og saltvannsarter. Spesielt abbor trives godt i fjorden.

- Miljøgiftkonsentrasjonene i fisk har gått ned over tid og all fisk under 20 cm er under EUs grenseverdi for konsum, med unntak av ål, sier Olsen.

- Tatt i betraktning at det ligger lagret flere titalls tonn med kvikksølv i sedimentet er konsentrasjonene i fisk lavere enn forventet.

Undersøkelsene viser at konsentrasjoner av kvikksølv i abbor fra Gunneklevfjorden er i samme størrelsesorden som i abbor fra enkelte ferskvann i Telemark, ferskvann som har vært uten industripåvirkning og forurenset sediment.

- Overføringen av kvikksølv oppover i næringskjeden synes å være lavere pr trinn – såkalte trofiske nivå - enn i nærliggende ferskvann, forteller Olsen.

- Dette reiser interessante spørsmål om mekanismene som kontrollerer tilgjengelighet, opptak og bioakkumulering av kvikksølv i næringskjeden. Funn i prosjektet indikerer at vegetasjonen i undervannsenga kan spille en ikke uvesentlig rolle for biotilgjengelighet og opptak av kvikksølv.

Planlegger ny utfylling

I 2008 vedtok Porsgrunn kommune en ny reguleringsplan for Gunneklevfjorden som åpner for utfylling av et areal på om lag 250 000 m² i fjorden. Utfyllingen vil etablere et nytt landareal til industriformål for Herøya Industripark, og det regulerte arealet utgjør ca. 34 % av totalt areal i Gunneklevfjorden.

Reguleringsplanens bestemmelser krever tiltak i sedimentene for øvrige arealer i fjorden, koordinert med utfyllingen. Porsgrunn kommune har søkt om og fått tillatelse av Miljødirektoratet til utfylling av halvparten av det regulerte arealet (se figur under). Hydro har overtatt tillatelsen og jobber med planer for å fylle ut med sprengsteinsmasser fra ny E18. Sprengsteinsmassene vil være tilgjengelige fra 2019, og det er antatt at utfyllingen vil foregå i perioden 2019-2020.

Utfyllingen planlegges på en slik måte at de forurensede sedimentene vil isoleres og dermed medføre redusert risiko for utlekking og transport av forurensning ut av fjorden, samt hindre at organismer eksponeres for forurensning fra det tildekkede arealet.

Aktivt kull

- Sedimentene i store deler av Gunneklevfjorden består av svært vannholdig slam med dårlig bæreevne, sier Olsen.

- Sentralt i fjorden er vanninnholdet høyere enn i kvikkleire, noe som gir store geotekniske utfordringer og kan gjøre sedimentet ustabilt ved belastning.

Valg av tiltaksmetode vil derfor være avgjørende i det videre arbeidet.

- Prosjektet har vist at behandling av sjøbunnen med aktivt kull kan ha god effekt på utlekking av både dioksiner og kvikksølv. Effekten på dioksin er kjent fra tidligere studier, men det har vært større usikkerhet om behandlingsmetoden også virker tilfredsstillende på kvikksølv. Foreløpig ser det ikke ut til at behandling med aktivt kull har negative effekter på den verdifulle vegetasjonen i undervannsenga, sier Olsen.

>> Les mer: Aktivt kull fjerner forurensning

Tiltak for naturverdier

Vanligvis styres valget av tiltaksmetoder etter miljømål om å fjerne eller isolere forurenset sediment, og også av økonomiske hensyn. Forskerne bak denne rapporten har lagt vesentlig vekt på hensynet til naturverdier, verdier som vanligvis ivaretas gjennom såkalte avbøtende tiltak.

- I de foreslåtte tiltakene for Gunneklevfjorden har vi tillagt naturverdiene vesentlig betydning og funnet løsninger som vi mener forener hensynet til natur og isolasjon av miljøgiftene, avslutter Marianne Olsen.