Klimascenarier for Otra i år 2100
Norges 9. lengste elv, Otra, er hjem til både anadrom (vandrer mellom sjø og elv) og ikke-anadrom laks. Elven - og laksen - er og har vært påvirket av sur nedbør, men internasjonale avtaler og påfølgende miljøtiltak siden 1980-årene har ført til en delvis gjenopprettelse av laksebestanden. Forsuring er imidlertid bare en del av det store bildet: Vannkraftutbygging (rundt 40 prosent av Otras nedbørfelt er utnyttet til elektrisitetsproduksjon) og i økende grad klimaendringer er avgjørende påvirkningsfaktorer som må vurderes dersom en skal kunne si noe om de fremtidige livsbetingelsene for fiskebestanden i Otra.
Otra ved Syrtveitfossen. (Foto: Raoul-Marie Couture, NIVA).
Klimamodeller er et nødvendig verktøy for å kunne si noe konkret om fremtidens klima. Med modellene kan en produsere klimascenarier som bl.a. beskriver fremtidig temperatur, vind og nedbør fordelt over forskjellige geografiske områder. Et forskerteam i det EU-finansierte MARS-prosjektet (Managing Aquatic ecosystems and water resources under multiple stress) har nylig brukt et sett med koblede klimamodeller og prosessorienterte nedbørfeltmodeller til å gi en pekepinn på fremtidig vannføring og vannkjemi - og den samlede effekten på fiskebestandene - i Otra. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of the Total Environment.
Modellene ble kjørt helt frem til år 2100 ved hjelp av to klimascenarier kalt RCP - Representative Concentration Pathways. I RCP4.5 legger modellen til grunn at globale karbonutslipp når toppen i år 2040 for deretter å avta; i RCP8.5 fortsetter globale karbonutslipp å stige gjennom hele det 21. århundret.
– Med de predikerte klimaendringene ser vi bare små - men økologisk positive - endringer i vannkjemi i Otra, sier Raoul-Marie Couture, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og leder for forskerteamet.
Avrenning til elven ble spådd å øke med rundt 30 prosent, i stor grad om vinteren grunnet økt nedbør og snøsmelting. Dette, i kombinasjon med forventet reduksjon av sur nedbør gjennom det 21. århundret reduserer risikoen for forsuring. Med mer avrenning og mindre sur nedbør er det mindre sannsynlig at elvevannets pH synker ned til nivåer der fisken blir betydelig påvirket.
Studien antyder altså at framtidige klimaendringer kan føre til små forbedringer i vannkjemien, og dermed også bedre forhold for laksebestandene i Otra i fremtiden. Men - som forfatterne understreker – tar denne studien bare for seg ett av mange aspekter av klimaendringene. Scenarier som økt vanntemperatur, vegetasjonsvekst i regionen og nedbrytning av organisk materiale kan også gjøre seg gjeldende. I tillegg kan en ytterligere utbygging av vannkraftprosjekter i elven kunne spille en rolle.
Forskningsarbeidet illustrerer at flere faktorer, som forsuring, vannkraft og klimaendringer, må tas i betraktning når den samlede påvirkningen på fremtidig vannkvalitet og fiskehelse skal vurderes.
– Denne studien kaster nytt lys over faktorenes interaksjoner, men deres komplekse og sammenvevde effekter gir stadige og fortløpende utfordringer for både miljømodellering og forvaltning, avslutter Raoul-Marie Couture.
>> Denne saken ble først publisert på The FreshWater Blog.
>> Les den vitenskapelige studien: Wright RF, Couture RM, Christiansen AB, Guerrero JL, Kaste Ø, Barlaup BT (2017): 'Effects of multiple stresses hydropower, acid deposition and climate change on water chemistry and salmon populations in the River Otra, Norway' i Sci Total Environ.
doi: 10.1016/j.scitotenv.2016.09.044.