Kjemikalier på avveie langs norske veier
En vei er ikke bare en flat strekning gjennom ulendt og humpete terreng. Det er bruer, tuneller og tekniske installasjoner, og de skal bygges, sprenges, sementeres, asfalteres, males, vedlikeholdes, måkes og av-ises. Vegetasjonen i grøfta skal dessuten skjøttes, tunellene må vaskes for sot og støv, kjøretøyene trenger drivstoff, olje og bremsevæske og må pleies med diverse produkter – og i alle ledd er bruk av kjemikalier involvert, enten direkte eller som et tilsetningsstoff i diverse materialer og utstyr. I det omfattende FoU-programmet Nordic Road Water har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) med kolleger fra Statens Vegvesen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Oregon State University nylig undersøkt hvor store mengder av farlige stoffer som er i bruk i transportrelaterte produkter i Norge, samt målt hvor mye miljøgifter som finnes i veistøvet, og hvor tilgjengelige miljøgiftene er.
>> Les også: Støv og skitt fra motorveiene havner i denne dammen
280 tonn kjemikalier
Det er stor oppmerksomhet rundt klimagassutslipp, luftforurensning og støy fra biltrafikken - men salter, tungmetaller og organiske miljøgifter som renner ut i grøfta med regnvannet hører vi ikke så mye om.
- Vi har generelt lite kjennskap til hvilke kjemikalier som finnes i ulike veirelaterte produkter og i hvor store mengder de er der, forklarer Sondre Meland, seniorforsker ved NIVA.
- I tillegg mangler vi kunnskap om hvordan mange av disse kjemikaliene sprer seg til og i miljøet. Dette ville vi finne ut mer om, sier Meland.
Prioritetslisten er Miljødirektoratets liste over 33 kjemikaliegrupper som er ekstra bekymringsverdige for helse og miljø. De kan være kreftfremkallende, redusere formeringsevnen eller skape varige endringer i arvestoffet hos mennesker og dyr. I tillegg bruker stoffene lang tid på å brytes ned i naturen og har en tendens til å hope seg opp i næringskjeden. I 2012 var 280 tonn slike stoffer i bruk i Norge. Det er vanskelig å fastslå eksakt hvor mye av disse stoffene som brukes i forbindelse med veibygging, motorisert ferdsel og bilpleie. Disse kjemikaliene kan lekke ut i miljøet og ha en effekt på dyre- og planteliv.
Hvilke kjemikalier havner i veistøvet?
Forskerne reiste til Nordbytunellen i Oslo og samlet inn veistøv og vannprøver fra tunnelrenhold. De samlet også inn flere andre prøver fra vann og sedimenter som var påvirket av veiforurensning i Oslo-området. Dette tok de med inn på laboratoriet, der de analyserte hvilke organiske kjemiske forbindelser som fantes i prøvene.
- Forbindelsene i veistøvet fra Nordbytunellen var sterkt dominert av rester fra ufullstendig forbrenning, forklarer Sissel Ranneklev, forsker ved NIVA.
Disse forbindelsene går under betegnelsen polysykliske aromatiske forbindelser (PAH-er), og det er kjent at flere av dem kan være kreftfremkallende. Av de 50 PAH-ene som ble funnet i veistøvet, er det bare fem som regelmessig blir overvåket av miljømyndighetene. I tillegg fant de flere typer kjemikalier som ikke stammer fra forbrenning av drivstoff, men fra plast og andre materialer. Slike kjemikalier blir brukt som tilsetningsstoffer for å gi materialet helt spesifikke egenskaper, som for eksempel flammehemmende egenskaper for å hindre brann.
Vasket med såpe
For at de kjemiske forbindelsene skal ha en effekt på levende organismer, må de først slippes løs fra veistøvet de som regel er bundet til. Dersom de er løst i vann, kan de bli tatt opp av organismer og få innpass i næringskjeden. Ranneklev og kollegene hennes undersøkte hvilken type kjemikalier som lettest løsnet fra støvpartiklene, og om tilsetting av såpe gjorde noen forskjell.
- Såpen gjorde at de store og tunge PAH-forbindelsene lettere ble løst ut i vannet. Det betyr at tunellvask med såpe kan gjøre vaskevannet mer giftig når det renner ut i miljøet, forklarer Ranneklev.
>> Les mer: Dyrene i dammen trenger detox
Må finne alternativer
Ifølge ny nasjonal transportplan 2018-2029 øker bevilgningene til vegformål betydelig i årene fremover, og global bilproduksjon forventes å øke med 25 % de neste sju åra. Fra 2002 til 2013 er bruken av bilpleieprodukter mer enn femdoblet; forurensninga fra bygging og drift av vei og fra transportrelaterte produkter kommer med andre ord til å fortsette. Forskerne fra NIVA, NMBU og Statens Vegvesen lagde ei liste over kjemikalier som det årlig brukes mer enn ett tonn av i veirelaterte produkter. De ti viktigste forbindelsene var MTBE (metyl-tert-butyleter), benzen, tetrakloretylen, hydrazin, mellomkjedete klorparafiner, tetraborater, nonylfenoler, siloksanen D5 og blymønje.
- Vi håper lista vår kan hjelpe miljømyndigheter og veiutbyggere med å prioritere stoffer for overvåking og utfasing. Mange av stoffene på lista vår finnes det allerede gode alternativer for, og ikke minst kan privatpersoner bidra ved å bruke Svanemerkede bilpleieprodukter, sier Ranneklev, og tipser avslutningsvis om svanemerkets hjemmesider (www.svanemerket.no).
Referanser:
Grung, M; Vikan, H; Hertel-Aas, T; Meland, S; Thomas, KV; Ranneklev, S (2017)Roads and motorised transport as major sources of priority substances? A data register study. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A. DOI: 10.1080/15287394.2017.1352206.
Grung, M; Kringstad, A; Bæk, K; Allan, IJ; Thoms, KV; Meland, S; Ranneklev, SB (2017) Identification of non-regulated polycyclic aromatic compounds and other markers of urban pollution in road tunnel particulate matter. Journal of hazardous materials 323 (36-44)
Allan, IJ; O´Connell, SG; Meland, S; Bæk, K; Grung, M; Anderson, KA; Ranneklev, SB (2016) PAH accessibility in particulate matter from road-impacted environments. Environ. Sci. Technol. 50 (7964-7972)