Isalger blomstrer i mørket

Det er stummende mørkt gjennom hele vinteren i Arktis. Og selv når vårsolen viser seg på himmelen, stenger is og snø grundig for og lar bare en ørliten mengde lys slippe ned i havet.

Men på undersiden av havisen lever det noen mikroskopiske alger som har tilpasset seg de helt ekstreme vilkårene som hersker her nede. Her finnes det blant annet kiselalger, som setter seg fast på undersiden av isen og inne i små kanaler i isen – såkalte brinekanaler, hvor tyngre, saltholdig vann renner ut av isen og ned i havet.

Her i dette ekstreme miljøet, hvor temperaturen er under frysepunktet og saltholdigheten høyere enn i havvannet, og hvor det en stor del av året ikke slipper særlig mye lys ned, finner vi isalgene.

>> Les også: Når sola snur, snur ishavsrøya døgnet

Kraftige solfangere

Alle alger trenger lys for å leve, og det har lenge vært en gåte at man kunne finne alger på et leveområde som stort sett ligger i mørke gjennom lange perioder av året.

Forskere fra Aarhus Universitet dro til Villum Forskningsstasjon i det nordøstligste hjørnet av Grønland for å studere algenes livsvilkår. Resultatene av forskningsinnsatsen er nettopp publisert i Journal of Geophysical Research.

- Vi arbeidet på havisen i april-mai måned, da det lå en meter havis og en meter snø oppå isen. Med spesielle isbor boret vi hull i havisen, så vi kunne gjøre målinger av isalgene på undersiden av isen og samle inn prøver, forteller lektor Lars Chresten Lund-Hansen, Arktisk Forskningscenter, Aarhus Universitet, som har stått i spissen for undersøkelsene.

Som primærprodusenter og første ledd i næringskjeden, er isalger essensielle for det sårbare arktiske marine økosystemet. Særlig tidlig på våren, når planktonalger i havet ikke er aktive ennå.

- Vi målte at isalgene begynte å vokse ved en lysintensitet under 0.17 μmol fotoner m⁻² s⁻¹. Det svarer til under 0.02% av den lysmengden som når overflaten av snøen på en solrik dag, sier Kasper Hancke, som nå arbeider hos Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) i Oslo, og som var ansvarlig for feltarbeidet.

Ny rekord

Det er det hittil laveste lysnivået hvor noen har observert at isalger har en aktiv fotosyntese og vokser.

Det har tidligere vært en generell oppfatning om at isalger ikke får nok lys til å vokse når de er dekket av et over 30-50 cm tykt lag av snø og is. De nye målingene endrer denne oppfatningen helt og viser at isalger kan spille en viktig rolle langt tidligere på våren i Arktis enn hittil antatt.

I løpet av mai måned skjedde det ikke mye med tykkelsen av snø oppå havisen – den gikk fra 110 til 91 cm. Men snøen ble varmere, og det endret de optiske forholdene i snøen så mye at en større mengde lys nådde ned til undersiden av havisen. Det ga ekstra vekst i isalgene.

- Temperaturen stiger i Arktis. Når snøen på isen blir varmere, gir det mer lys til algene som lever under isen. Det kan ha stor betydning for veksten av isalger og omfanget av ”våroppblomstringen”. Denne nye kunnskapen må med i puslespillet når vi skal forstå hvordan Arktis reagerer i en varmere verden, avslutter Lars Chresten Lund-Hansen.

Se video fra feltarbeid på Nordøstgrønland:

Saken er skrevet av Peter Bondo ved Aarhus Universitet og er publisert på hjemmesidene til Aarhus Universitet.