Hvor mye er Oslofjorden verdt?

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Menon har på vegne av Miljødirektoratet vurdert det økonomiske bidraget av økosystemtjenestene i Oslofjorden. Forfatterne har brukt tilgjengelige data og studier til å anslå verdiene av fjordens bidrag til friluftsliv og regulerende tjenester som karbonopptak- og lagring, samt verdsetting av miljøtiltak som støtter generell miljøkvalitet. Rapporten er en kunnskapsstatus om økonomiske verdier av fjorden og et bidrag til Helhetlig plan for Oslofjorden. Rapporten finner store kunnskapsmangler i brukerstatistikk for fjorden og verdianslagene er indikative. Anslagene kan ikke uten videre summeres for eksempel for å finne total årlig verdi av Oslofjordens økosystemtjenester.

Friluftsliv sentralt

Friluftslivet i og rundt fjorden er aktiviteten med høyest verdi; eksempelvis er turgåing i strandsonen, båtliv, og bading estimert til så mye som 25,7 milliarder kroner/år. Drifts- og kapitalkostnader til fritidsbåt, i rapporten anslått til 2,6 milliarder kroner/år, bekrefter den store faktiske betalingsviljen for tilgang til fritidsaktiviteter på fjorden. Investeringer i bolig med nærhet til strandsonen antyder også den store faktiske betalingsvilligheten befolkningen har for tilgang til fjorden.

Karbonlagring

En viktig men mindre kjent økosystemtjeneste Oslofjorden utfører er karbonopptak og lagring. Dette er viktige prosesser for å bremse global oppvarming og sikre et mer stabilt klima. Karbonet tas opp av fjorden gjennom fotosyntese utført av store og små alger. I Oslofjorden finnes det områder med stortare og sukkertare, i tillegg til ålegrasenger. Siden det er mer stortareskog og ålegrasenger i ytre Oslofjord, er verdiene for karbonlagring høyere i ytre enn i indre fjord, ca. 3,3-12,8 millioner kroner årlig. Totalverdien av karbon i biomassen av tareskog og ålegras kan være mellom 16,8 og 65,2 millioner kroner årlig.

Villig til å betale for en ren fjord

Fjorden blir påvirket av en rekke faktorer; eutrofiering og nedslamming, økt befolkningspress og arealkonflikt i strandsonen, økt sjøtransport med risiko for oljesøl, ulykker, og støy fra motorisert ferdsel, miljøgifter og kjemisk tilstand, fremmede arter som stillehavsøsters, marin forsøpling m.m. Da er det nødvendig å ta i bruk teknologi for å holde fjorden i stand. Årlige kommunale kostnader til rensing av avløp for å møte krav til god økologisk status fra sanitære forskrifter beløper seg til om lag 2,7 milliarder kroner per år. Forskerne anslår at befolkningens årlige betalingsvillighet for slik avløpsrensing som sikrer egnethet for friluftsliv kan være så mye som 4,3 milliarder kroner per år. Betalingsvillighet i form av et engangsbeløp for å unngå miljøskader ved oljesøl fra skip i Ytre Oslofjord er mellom 548-1,546 millioner kroner totalt, eksemplifisert med «Full City» ulykken i 2009.

Nye tjenester og ny kunnskap

Forfatterne drøfter muligheten for integrering av miljø- og brukerdata i økosystemregnskap, og identifiserer en rekke muligheter for å tette kunnskapshullene som er avdekket. Et av tiltakene som ville bedret kunnskapsgrunnlaget er utviklingen av en felles database, hvor romlige data om areal, miljøtilstand og bruk av strandsone og fjord kan integreres i et kart. Det kan også føre til utvikling av nye tjenester, som for eksempel brukerkartlegging med GPS-applikasjoner. Oslo Kommune har tidligere brukt GPS-informasjon fra treningsapplikasjonen STRAVA. Slik brukerdata vil også kunne bedre forståelsen av hvor friluftsaktiviteter gjøres mest, slik at de områdene med høyest verdi kan bevares. Videre foreslår forfatterne å bruke mobilnettverk for å kartlegge bruk av Oslofjorden da det per i dag er lite statistikk for friluftslivbruk. Slike data vil kunne brukes til å lage oversikt over hvilke områder som blir brukt, og til en viss grad hvordan.

- Rapporten legger en av flere grunnsteiner for et økosystemregnskap for Oslofjorden, som vil være verdifullt for lettere å kunne følge utviklingen av naturverdier i ulike deler av fjorden, og prioritere hvor og hvordan man kan bygge. Det vil på sikt bidra til mer kunnskapsbaserte avgjørelser i forvaltning av et kystområde hvor mange mennesker lever og ønsker å bruke naturen, sier Wenting Chen, forsker i NIVA.