Dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord finansierer et omfattende overvåkningsprogram som har pågått siden 1973. De to første toktene i 2019 ble vellykket gjennomført av NIVA den 7. og 28. februar. Målinger på toktene viser blant annet at det har vært en fullstendig dypvannsfornyelse i både Vestfjorden og Bunnefjorden i Indre Oslofjord. Sett i lys av at alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjon for å kunne trives, er en dypvannsfornyelse godt nytt for livet i fjorden.

Terskelfjord

Indre Oslofjord er en terskelfjord. Det betyr at fjorden består av flere bassenger som er adskilt fra det åpne havet av undersjøiske fjellrygger. Vestfjorden er adskilt fra Drøbaksundet av en terskel på 19,5 meter ved Drøbak, og Bunnefjorden er adskilt av to terskler på ca. 50 meter.

I flere av bassengene i Indre Oslofjord har vannmassene lang oppholdstid. Dette gjelder spesielt Bunnefjorden, men også Bærumsbassenget (ikke vist i illustrasjonen) som er adskilt fra Vestfjorden av terskel på ca. 18 meter. I denne perioden tilføres ikke bassengvannet oksygen, og det vil med tiden brukes opp. Samtidig vil konsentrasjon av silikat, fosfat og ammonium etter hvert hope seg opp, siden dette ikke forbrukes i oksygenfattig vann. Nytt, oksygenrikt vann tilføres under dypvannsfornyelser, og er viktig for livet i vannmassene.

Flykter ved lave oksygenkonsentrasjoner

Alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjon for å kunne trives. Ved for lav konsentrasjon flykter de mobile artene (som for eksempel fisk) fra området. Forekomsten av reker i fjorden er for eksempel begrenset til områder med oksygenkonsentrasjon over 1 ml/l. Torsken har større krav enn rekene.

Hvis alt oksygenet forsvinner, dannes hydrogensulfid. Dette er en dødelig forbindelse for de fleste marine arter. Fastsittende organismer dør, og fisken vil i beste fall flykte – og i verste fall stryke med. Slike forhold har ikke vært uvanlige i Bunnefjorden og Bærumsbassenget. På 1970-tallet var oksygenkonsentrasjonen i nordre del av Vestfjorden så lav at rekene forsvant, men etter at rensetiltak ble gjennomført på 1980-tallet kom de tilbake.

Hvordan skjer dypvannsfornyelse?

I illustrasjonen under (trykk på bildet for å laste ned høyoppløselig versjon) vises det fem stadier i utviklingen fra situasjonen rett før en dypvannsfornyelse, under dypvannsfornyelsen og etter dypvannfornyelsen. Øverste rad viser vannmassenes egenvekt, der rødt er det tyngste vannet og rosa er lettere vann. Nederste rad viser oksygenforholdene, der lilla er oksygenfattig vann og hvitt er oksygenrikt vann.

Dypvannfornyelse skjer når vann som er tyngre enn bunnvannet, løftes opp over terskeldypet. Etter dypvannfornyelsen vil det være et kappløp mellom den vertikale blandingen i fjorden som gjør dypvannet lettere, og oksygenforbruket som gjør at det etter hvert dannes oksygenfattige forhold.

I løpet av vinteren har det for første gang på fem år vært en fullstendig dypvannsfornyelse i både Vestfjorden og Bunnefjorden. Oksygenkonsentrasjonen i Bunnefjorden var i slutten av februar på 3,25 ml/L helt ned til bunn. Så høyt har det ikke vært siden forrige fullstendige dypvannsfornyelse i april 2013. Kun en meter over bunn var konsentrasjonen 3,44 ml/L. Dette er et tegn på at nedbrytning av organisk stoff i sedimentene allerede er i gang. I 30-45 meters dyp var det et tydelig oksygenminimum, som skyldes at oksygenfattig dypvann har blitt løftet opp.