Stort behov for vitenskapelige bidrag i forhandlingene om global plastavtale

Forhandlingene i Nairobi tok utgangspunkt i et førsteutkast til en avtaletekst. Utkastet presenterte en rekke alternative bestemmelser og formuleringer som delegatene skulle forhandle over i løpet av uka i Nairobi. Forhandlingene er ledd i en prosess som skal resultere i en ferdig avtaletekst innen utgangen av 2024.

Komplekse avtalepunkter

Temaene som delegatene skulle bestemme formuleringer rundt, inkluderte blant annet bruk av syntetiske polymerer i plastproduksjon, spesielt bekymringsfulle kjemikalier og polymerer, produktdesign og avfallshåndtering.

Flere av diskusjonstemaene er svært komplekse. For eksempel er tusenvis av kjente og ukjente kjemiske forbindelser involvert i produksjon av plast. Mange av disse er giftige og utgjør en helse- og miljøtrussel, ikke minst når plasten blir til avfall.

Få av delegatene som deltar i forhandlingene har vitenskapelig spisskompetanse på alle de aktuelle temaene. Det gjør det vanskelig for mange delegater å vurdere hvordan man best formulerer bestemmelser i avtalen, eksempelvis for kjemikaler de ikke kjenner effektene av og som de ikke vet hvordan bør håndteres eller eventuelt erstattes.

Stort kunnskapsbehov

For å sikre at delegatene hadde best mulig tilgang til relevant, forskningsbasert informasjon om temaene avtalen omhandler, var 37 av Forskningskoalisjonens rundt 300 medlemmer tilstede i Nairobi.

De bidro med informasjon i gruppe- og plenums­møter, leverte innlegg og anbefalinger, arrangerte og bidro på side-arrangementer og holdt Spør en forsker-helpdesk på morgenene før dagens forhandlinger startet.

Emmy Nøklebye, forsker ved Niva, deltok under hele forhandlingsmøtet som medlem og koordinator av Forskerkoalisjonen.

− Vi hadde samtaler med delegater fra over 40 land, forteller Nøklebye.

− Delegatene spurte oss blant annet om helse- og miljøeffekter av kjemikaler i plast og plast­alternativer og ønsket innspill til vitenskapelig forankrede tekstforslag og referanser. Utover å svare på spesifikke spørsmål, formidlet vi betydningen av å sette tidsbegrensede, globale mål for reduksjon av plastproduksjon og av å forenkle reguleringer for kjemikaler og polymerer basert på risiko og nødvendige bruksområder. Vi fremhevet også at det er viktig å prioritere gjenbruk og reperasjon i tråd med avfallshierarkiet, sier hun.

Siden forskerne deltok i alle deler av forhandlingene, kunne de fange opp både misforståelser og forsøk på desinformasjon. De kunne så imøtegå disse med solid, forskningsbasert informasjon. En analyse av deltagerene viste at over 140 lobbyister fra olje- og kjemisk industri var tilstede under forhandlingene. Mange frykter deres påvirkningskraft til fordel for en mindre ambisiøs avtale som prioriterer handling mot slutten av plastens livsløp framfor produksjonskutt.

Mange av koalisjonens medlemmer som ikke var fysisk tilstede i Nairobi bidro digitalt med relevant ekspertise.

− Det var imponerende hvor mye støtte vi fikk «hjemmefra» mens vi var i Nairobi, sier Sara Plassnig. Plassnig er forskningsassistent ved NIVA og medlem av Forskerkoalisjonens sekretariat. Hun var tilstede under siste halvdel av forhandlingene.

− Mange av Forskerkoalisjonens medlemmer som ikke hadde mulighet til å delta fysisk, svarte på mediehenvendelser og bidro med innlegg og innspill til møteforberedelser fra morgen til kveld, så vel som gjennom hele helgen, forteller Plassnig.

Veien til Ottawa

Denne forhandlingsrunden viste store interessekonflikter mellom ulike grupper av land. For eksempel var det uenighet om hvorvidt avtalen skal omfatte hele plastens livsløp eller bare regulere avfall av plast og håndtering av dette. Det blir viktig å finne prosedyrer for håndtering av slike interesse­konflikter innen neste runde av forhandlingene, som finner sted i Ottawa i april neste år.

I tida fram mot Ottawa vil Forskerkoalisjonen jobbe for at land og delegater har det tverrfaglige, vitenskapelige grunnlaget som må til for å kunne sette realistiske mål og formulere en mest mulig effektiv avtale.

− Fram mot neste forhandlingsrunde vil vi jobbe med å tette de viktigste kunnskapshullene vi har identifisert så langt i forhandlingene. Vi vil fortsette arbeidet med å bidra til at forskningsbasert kunnskap fri for interessekonflikter ligger til grunn for beslutningene som tas, i tråd med føre var-prinsippet og målet om en rettferding omstilling, sier Emmy Nøklebye.

For mer informasjon om forhandlingene om en bindende, global avtale mot plastforurensning og om Forskerkoalisjonens bidrag til prosessen, ta kontakt med:

• Emmy Falk Nøklebye 
• Sara Plassnig 
• Kathinka Fürst 
• Sekreteriatet for Forskerkoalisjonen